Synshemming eller blindhet er manglende eller sterkt nedsatt synsevne. Det defineres gjerne som så nedsatt syn at det medfører problemer med lesing av tekst og/eller orientering i omgivelsene. Det er ikke noe skarpt skille mellom å være blind og å være svaksynt. Blindhet er i medisinsk forstand en person som ikke kan se forskjell på lys og mørke, også kalt total blindhet eller amaurose.

Inndelingen er skjønnsmessig, fordi synsstyrken, visus, alene ikke alltid er avgjørende for synsevnen. Synsfeltet er like viktig. Er synsfeltet sterkt innskrenket, kan man regnes som synshemmet selv om man kan lese fine bokstaver i den del av synsfeltet som er bevart. Belysningen spiller også en rolle for synsevnen, og mange svaksynte og sosialt blinde får problemer med synet ved vekslende belysning. I Norge regner man med at det er ca. 1000 totalt blinde og ca. 180 000 med større eller mindre grad av svekket syn.

Blindhet kan dels skyldes en sykdom i selve øynene, dels i synsnerven eller i den delen av hjernen hvor synsoppfattelsen finner sted. I Norge er vanlige årsaker til blindhet eller sterkt svekket syn medfødte misdannelser og arvelige synslidelser. Grønn stær er en hyppig årsak til blindhet, likeledes diabetes. Mange tilfeller av sterk svaksynthet skyldes aldersforandringer i netthinnen. I utviklingsland er blindhet meget mer utbredt. Vanlige årsaker er infeksjon og mangelfull ernæring. Mange tilfeller skyldes også skader og grå og grønn stær. 

Ved registreringen av blinde og svaksynte personer benyttes forskjellige betegnelser alt etter graden av synssvekkelse:

Blind kategori 1 eller svaksynt. Synsstyrken (visus) på det beste øyet er mellom 6/18 og 6/60 av normalt syn.

Blind kategori 2 eller sterkt svaksynt. Synsstyrken på det beste øyet er mellom 6/60 og 3/60 av normalt syn (ved visus 3/60 kan den svaksynte telle fingre på tre meters avstand).

Blind kategori 3. Synsstyrken på det beste øyet er dårligere enn 3/60 av normalt syn (fingertelling på tre meters avstand) og inntil 1/60 (den svaksynte kan telle fingre på én meters avstand). Kategori 3 foreligger også når synsfeltet ikke er større enn 20°, men større enn 10°, og ved total hemianopsi (den ene halvdelen av begge øynes synsfelter er blind).

Blind kategori 4. Synsstyrken på det beste øyet er dårligere enn 1/60 (fingertelling på én meters avstand) og lik eller bedre enn lyssans (den synshemmede kan da bare skimte lys uten å se gjenstander).

Blind kategori 5 (totalt blind). Den synshemmede har helt manglende lyssans.

Det finnes flere organisasjoner for blinde og svaksynte i Norge, størst er Norges Blindeforbund med medlemsbladet Synspunkt, som har en rekke tilbud for svaksynte, som aktivitetssentre og funksjonsopplæring. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek produserer og låner ut lyd- og blindeskriftbøker til blinde, svaksynte og andre som har vansker med å lese trykt tekst.

En av blindesakens pionerer i Norge var Jochum Nicolai Müller Johansen, forvalter ved Rikshospitalet og senere fogd i Buskerud. Han tok i 1858 initiativet til å stifte Foreningen for Blinde i Oslo.

Foreningen til selvhjelp for Norges Blinde ble stiftet i 1900 for å hjelpe de svaksynte og blinde til å nyttiggjøre seg sine kunnskaper etter endt skolegang. Denne forening ble senere til Norges Blindeforbund. Blindetrygd ble innført i Norge i 1936; den ble i 1960 avløst av uføretrygden, som nå er inkorporert i Folketrygden og følger grunnpensjonen for alderstrygdede. Den første blindeskole ble opprettet i Paris i 1784 av Valentin Haüy. I Norden fikk vi den første blindeskolen i Sverige i 1808, i Danmark i 1811. I Norge fikk vi et blindeinstitutt i Oslo i 1861. Det ble overtatt av staten i 1896 og fikk navnet Kristiania offentlige Blindeskole. I 1881 ble det innført skoleplikt for blinde i alderen 9–21 år. I 1886 ble Gløshaugen blindeskole i Trondheim opprettet, fra 1893 i Klæbu, fra 1912 i Dalen, og i 1975 flyttet til Tambartun skole i Melhus. Yrkesskole for blinde kvinner ble satt i gang av Blindemissionen i 1912, og i 1939 ble Huseby offentlige skole for blinde bygd ved Oslo. Hit flyttet yrkesskolen for menn i 1940 og yrkesskolen for kvinner i 1964.

Undervisningen av elever med synshemning følger opplæringsloven for grunnskolen og videregående opplæring, og skjer så langt det er mulig i den ordinære skolen.  Statped bistår der det er behov for tilpasset og tilrettelagt opplæring, og kommunen/fylkeskommunen ikke selv har slik kompetanse. I dette arbeidet står den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) i kommunene sentralt som sakkyndig kontaktledd mellom den enkelte skole og Statped.

I undervisningen av blinde og synshemmede brukes Braille der det er funksjonelt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.