Førerhund og stokk
Mange synshemmede har nytte av hjelpemidler som førerhund og stokk.
Av /NTB Scanpix.
Punktskrift
En synshemmet skoleelev leser punktskrift.
Av /NTB Scanpix.

Synshemning er redusert synsfunksjon, oftest i form av svekket skarpsyn (synsstyrke/visus), sjeldnere i form av redusert sidesyn (synsfelt).

Hva den enkelte og samfunnet legger i begrepet synshemning er imidlertid skjønnsmessig, fordi synsstyrken alene ikke alltid er avgjørende for synsevnen. Synsfeltet er i mange situasjoner minst like viktig. Er synsfeltet sterkt innskrenket, kan man regnes som synshemmet selv om man kan lese små bokstaver i den del av synsfeltet som er bevart. Belysningen spiller også en rolle for synsevnen, og mange svaksynte og sosialt blinde får økte problemer med synet ved både sterk og svak belysning. Andre faktorer, som høy alder, andre fysiske handikap, mental status og tilgjengelig støtteapparat har også betydning for hvordan den synshemmede vil takle sin hverdag.

Dette betyr at slett ikke alle som har noe svekket skarpsyn og/eller innskrenket synsfelt skal betegnes som synshemmede. Hvis begrepene synshemning og synshemmede skal ha en praktisk betydning, bør disse betegnelsene reserveres for dem som på grunn av svekket synsfunksjon har vansker med å utføre én eller flere av dagliglivets alminnelige funksjoner. Eksempler på dette kan være vansker med å lese vanlig skrift, men også vansker med å se hvilken buss som nærmer seg stoppestedet, orientere seg i trafikkerte omgivelser og i dårlig belysning, eller at man ikke kan delta i vanlige utdannelses- eller yrkesrelaterte oppgaver, hvis ikke disse oppgavene også tilrettelegges for personer med svekket synsfunksjon.

Betegnelsene synshemning og synshemmet er således relativt upresise begreper. En langt mer presis inndeling av svekket synsfunksjon er å dele denne i svaksynthet, sterk svaksynthet, blindhet kategori 3, blindhet kategori 4 og total blindhet. Dette er også den definisjon som Verdens helseorganisasjon (WHO) benytter.

I Norge regner man med at det er cirka 1000 totalt blinde og cirka 180 000 med større eller mindre grad av svekket syn.

Organisasjoner for synshemmede

Det finnes flere organisasjoner for blinde og svaksynte i Norge, størst er Norges Blindeforbund med medlemsbladet Synspunkt, som har en rekke tilbud for svaksynte, som aktivitetssentre og funksjonsopplæring. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek produserer og låner ut lyd- og blindeskriftbøker til blinde, svaksynte og andre som har vansker med å lese trykt tekst.

Historikk

En av blindesakens pionerer i Norge var Jochum Nicolai Müller Johansen, forvalter ved Rikshospitalet og senere fogd i Buskerud. Han tok i 1858 initiativet til å stifte Foreningen for Blinde i Oslo.

Foreningen til selvhjelp for Norges Blinde ble stiftet i 1900 for å hjelpe de svaksynte og blinde til å nyttiggjøre seg sine kunnskaper etter endt skolegang. Denne forening ble senere til Norges Blindeforbund. Blindetrygd ble innført i Norge i 1936; den ble i 1960 avløst av uføretrygden, som nå er inkorporert i folketrygden og følger grunnpensjonen for alderstrygdede.

Den første blindeskole ble opprettet i Paris i 1784 av Valentin Haüy. I Norden fikk vi den første blindeskolen i Sverige i 1808, i Danmark i 1811. I Norge fikk vi et blindeinstitutt i Oslo i 1861. Det ble overtatt av staten i 1896 og fikk navnet Kristiania offentlige Blindeskole. I 1881 ble det innført skoleplikt for blinde i alderen 9–21 år. I 1886 ble Gløshaugen blindeskole i Trondheim opprettet, fra 1893 i Klæbu, fra 1912 i Dalen, og i 1975 flyttet til Tambartun skole i Melhus. Yrkesskole for blinde kvinner ble satt i gang av Blindemissionen i 1912, og i 1939 ble Huseby offentlige skole for blinde bygd ved Oslo. Hit flyttet yrkesskolen for menn i 1940 og yrkesskolen for kvinner i 1964.

Undervisning

Undervisningen av elever med synshemning følger opplæringsloven for grunnskolen og videregående opplæring, og skjer så langt det er mulig i den ordinære skolen. Statped bistår der det er behov for tilpasset og tilrettelagt opplæring, og kommunen/fylkeskommunen ikke selv har slik kompetanse. I dette arbeidet står den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) i kommunene sentralt som sakkyndig kontaktledd mellom den enkelte skole og Statped.

I undervisningen av blinde og synshemmede brukes punktskrift (Braille) der det er funksjonelt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg