Foten. Skjelettet av høyre fot sett ovenfra. Den inndeles i fotroten, mellomfoten og tærne.

Foten. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Fot med tær av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Tærne er fotens fremste del. Hver fot har fem tær; fem bevegelige sett falanger (phalanges). Tærne er forsynt med negler, og er forøvrig bygd opp på samme måte som fingrene, men tærnes knokler (ossa digitorum pedis) er betydelig kortere og spinklere, med unntak av stortåen (hallux). Mens håndens tredje finger er den lengste, er fotens første eller andre tå lengst.

Faktaboks

Også kjent som
digitus pedis

Hver tå består av tre knokler, slik som fingrene, med en grunnfalang, en midtfalang og en endefalang, med unntak av stortåen som bare har to, slik som tommelfingeren. Alle grunnfalangene i foten har leddforbindelse med mellomfotknoklene.

I motsetning til håndens tommelfinger, som kan opponere (vende seg mot de andre fingrene), kan stortåen bare bøyes og strekkes. Foten er derfor uegnet som griperedskap hos menneskene. Verken tærne eller foten som helhet, har den samme evnen til fint avstemte bevegelser, slik som hånden og fingrene, selv om opptrening kan gi forbløffende resultater (for eksempel munn- og fotmalere).

Funksjon

Tærne har forholdsvis stor bøyekraft, og de er dermed en avgjørende faktor for den normale gangen ved at de med sitt fraspark fører kroppen fremover (sammen med resten av forfoten). De bidrar også til å opprettholde fotens stabilitet ved gange og i oppreist stilling ved at de danner støttepunkter for mellomfotknoklene. Ved tap av tær vil foten bli svakere og mindre stabil å stå på. Se også benet –Gåbevegelsen.

Skader og sykdom

Brudd i tåben kan forekomme hvis man snubler, klemmer tærne, eller man mister noe tungt på dem. Slike brudd er som regel ukompliserte og heles lett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg