tannuttrekking

Tannuttrekking, uttrekking av tenner. Infeksjon rundt rotspissen (apikal periodontitt) pga. karies, kronisk infeksjon i tannens støttevev (marginal periodontitt), plassmangel i kjeven og ytre skade med brudd av tannkrone/tannrot er vanlige årsaker til at frembrutte tenner må trekkes. Før bestråling av kreftsvulst i munn/halsområdet må tenner som ikke kan behandles med tannfyllinger, rotfyllinger eller tannkjøttsbehandling trekkes pga. stor fare for utvikling av alvorlig betennelse i kjevebenet hvis tennene må trekkes etter bestråling (osteoradionekrose). Ved tannuttrekking benytter man vanligvis lokalbedøvelse, enten infiltrasjon eller ledningsbedøvelse. Behandling i narkose kan være aktuelt ved tannlegeskrekk, enten i offentlig regi, oftest på sykehus, eller i privat praksis. Fjerning av tenner som ikke er frembrutt eller bare delvis frembrutt, krever et kirurgisk inngrep, der slimhinnen brettes til side, noe ben omkring tannen fjernes, tannen må evt. deles i flere biter før den kan fjernes. Slimhinnen sys til slutt tilbake på plass. Grunnen til å fjerne slike ikke helt frembrutte tenner er plassmangel, infeksjon eller annen patologi (for eksempel cyster, svulster) rundt tennene, eller tennene kan fjernes av forebyggende grunner hos unge mennesker (yngre enn 25–30 år).