Temperament, mye brukt, men noe upresis betegnelse som vanligvis betegner et individs typiske følelsesmessige reaksjonsmåte. Brukt i denne betydningen skilles temperament på den ene side fra lynne (sinnsstemning) og gemytt (humør), som i større grad er situasjonsbestemt, og på den annen side fra personlighet, som er et videre begrep som også omfatter måte å tenke på (kognisjon) og sedvanlige holdninger og væremåter. Mange bruker likevel betegnelsen temperament og personlighetstype om hverandre.

Temperament er i stor grad arvelig. Det viser seg allerede intrauterint ved ulikt aktivitetsnivå hos fosteret og i spedbarnsalder både ved ulik aktivitetsgrad og i form av ulik grad av reaksjoner på forandringer og sansestimuli så vel som ved tendensen til å vise glede, irritabilitet eller sinne (jf. at begrepet temperament i dagligtale ofte brukes synonymt med hissighet eller følelsesmessig reaksjonsberedskap). Temperament slik det fremstår i voksen alder, er likevel ikke bare uttrykk for arv, idet samspill med omgivelsene former temperamentets utforming allerede fra spedbarnsalder av. Sykdommer og skader kan også modifisere temperamentet, enten direkte gjennom påvirkning av nervesystemet, eller indirekte via psykologiske prosesser.

Gjennom historien har temperament vært forsøkt gruppert på ulike måter.

Oldtidsklassifikasjonen utskilte fire former. Det sangvinske temperamentet (av lat. sanguis, 'blod') var kjennetegnet ved en «brusende», «blodfylt» og lett bevegbar væremåte, lystighet og letthet, glede og munterhet. Det melankolske temperamentet (av gr. melas, 'sort', og khole, 'galle') var kjennetegnet ved tungsindighet, dysterhet, lukkethet og kontemplativ grubling. Det koleriske temperamentet (av gr. khole, 'galle') var kjennetegnet ved hissighet, oppfarenhet og irritabilitet. Det flegmatiske temperamentet (av gr. flegma, 'slim, seig kroppsvæske') var kjennetegnet ved sindighet, støhet og ro, men også ved en viss treghet.

Den mest brukte klassifikasjon av temperament i dag er utviklet av den amerikanske psykiateren Robert Clonninger. Han skiller mellom tre grunntyper av temperament: Ubehagsunnvikende (harm avoidance, HA), belønningsavhengig (reward dependence, RD) og spenningssøkende (novelty seeking, NS). Man antar at temperament sammen med uheldige psykososiale oppvekstvilkår og erfaringer vil disponere for noe ulike former for personlighetsforstyrrelser.

Se også intelligens, karakter, personlighet, personlighetstrekk.

Personlighetsforstyrrelse Ubehagsunngåelse (Harm avoidance) Belønningsavhengig (Reward dependence) Spenningssøkende (Novelty seeking)
Antisosial
Dramatiserende
Eksplosiv
Passiv-aggressiv
Cyklotym
Schizoid
Tvangspreget
Avhengig

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.