Temporal arteritt, generell sykdom hvor det oppstår en betennelsestilstand i de mellomstore arteriene (vaskulitt), hovedsakelig i arterier i hodet, f.eks. tinningarterien (arteria temporalis) eller øyearterien (arteria ophthalmica). Hyppigheten øker med alderen, og 95 % av pasientene er over 50 år. Gjennomsnittsalderen ved første tegn på sykdommen er ca. 70 år. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn.

Alminnelige symptomer er hodepine, tretthet, uvelhetsfølelse, tyggesmerter, leddplager, muskelsmerter (se polymyalgia rheumatica) og i noen tilfeller feber. Da mange av disse symptomene er uspesifikke, blir diagnosen ofte ikke stilt før øyearterien affiseres med akutt blindhet som følge.

Diagnosen stiller man på grunnlag av klinisk undersøkelse og ved å måle blodsenkningen. Ved undersøkelse finner man ofte en fortykket, øm og pulsløs tinningarterie, og biopsi av denne kan vanligvis bekrefte diagnosen.

Senkningsreaksjonen (SR) er nesten alltid over 50, oftest vesentlig høyere. Ved akutt blindhet finner man de samme forandringene i øyebunnen som ved blodpropp eller infarkt i blodårene som forsyner synsnerven og/eller netthinnen (retina).

Tilstanden behandles effektivt med kortikosteroider, til å begynne med i høye doser, f.eks. 120 Mg prednisolon daglig. Dosen trappes deretter ned til den dosen som er tilstrekkelig til å holde SR på et normalt nivå. Behandlingen må som regel foregå i flere år. Allerede oppstått blindhet påvirkes ikke, men riktig behandling vil hindre sykdommen i å ramme det andre øyet. Ubehandlet vil tilstanden i løpet av dager eller uker kunne ramme også det andre øyet, slik at pasienten blir varig blind.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.