Tinningben, uregelmessig formet skalleben som danner nedre del av hodeskallens sidevegger, mellom kilebenet (os sphenoidale) og bakhodebenet (os occipitale), samt en del av skallens basis. Tinningbenet har to deler som er gruppert rundt den ytre øreåpningen (porus acusticus externus): pars petrosa og pars squamosa. Enkelte regner også med en tredje del, pars tympanica, som hos barn er en selvstendig knokkel som danner ytre øregang (meatus acusticus externus), men som hos voksne er forbenet med pars squamosa.

Pars petrosa eller pyramidebenet er en kantet benstruktur som strekker seg på skrå fremover inn i skallen, som et skille mellom hodeskallens midtre og bakre skallegrop, og som rommer mellomøret og det indre øre med balanseorganet. De ytre delene danner baktil den luftfylte øreknuten (processus mastoideus), som bak øret danner feste for deler av halsmuskulaturen. På undersiden stikker den spisse processus styloideus ned, også den er feste for halsmuskulatur. Denne delen av tinningbenet har flere åpninger og kanaler for viktige blodkar og nerver mellom hjernen og halsen.

Pars squamosa er den runde og flate delen av tinningbenet som danner forbindelsen mellom kilebenet fortil, bakhodebenet baktil og issebenet oppe. Mens tinningbenet forbinder seg med ekte suturer for- og baktil, legger det seg delvis utenpå issebenet og vokser aldri sammen med dette. På undersiden er leddpannen til kjeveleddet. Umiddelbart over denne stikker en kraftig benbue (processus zygomaticus) fremover. Den utgjør det bakre avsnittet av kinnbuen (arcus zygomaticus) og danner fortil forbindelse med kinnbenet (os zygomaticum).

Tinningbenets latinske navn er avledet av ordet tempus, 'tid', og kommer av at benet ligner et lite solur. Det norske navnet har kanskje forbindelse med ordet tynn. Se også balanseorganet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.