Tommel, første finger på hånden. Det er vanlig å si at tommelfingeren bare har to fingerknokler, i motsetning til de øvrige fingrene. I virkeligheten har den tre som disse, men mangler mellomhåndsben, da dette bare har en distal (ytterstliggende) vekstsone (epifyseskive), mens fingerbena kun har proksimale (innerstliggende) vekstsoner.

Tommelfingeren inntar en særstilling ved at den kan vris (opponere) og settes mot hver av de andre fingrene, hvilket er den viktigste faktoren som gjør menneskehånden til et griperedskap. Fullstendig tap av tommelfingeren blir da også vurdert med 25 % medisinsk invaliditet ved beregning av menerstatning (se Folketrygdfondet: Ytelser ved yrkesskade). Denne biologisk viktige opposisjonsevnen skyldes at tommelfingerens leddforbindelse med håndroten ikke er stram, men fritt bevegelig ved et såkalt sadelledd (articulatio carpometacarpea pollicis).

Tommelen beveges ved hjelp av åtte muskler. Halvparten av dem er lange, dvs. deres muskelbuker utgår fra underarmen, mens de andre er korte og ligger i selve hånden, hvor de danner den såkalte tommelfingerballen, thenar. Alle musklene har navn etter sin funksjon.

De lange musklene er følgende: lange tommelfingerbøyer (musculus flexor pollicis longus), lange tommelfingerstrekker (musculus extensor pollicis longus), korte tommelfingerstrekker (musculus extensor pollicis brevis), lange tommelfingerutoverfører (musculus abductor pollicis longus).

De korte musklene er følgende: tommelfingerinnoverføreren (musculus adductor pollicis), tommelfingeropponenten (musculus opponens pollicis), korte tommelfingerbøyer (musculus flexor pollicis brevis), korte tommelfingerutoverfører (musculus abductor pollicis brevis).

Tommelens muskler blir innervert av alle de tre håndnervene nervus radialis, nervus medianus og nervus ulnaris. Illustrasjon, se hånden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.