Hårnappingslidelse, eller trikotillomani, er en psykisk lidelse kjennetegnet ved gjentatt napping av hår som fører til synlig hårtap, samt at atferden gjentar seg til tross for anstrengelser for å stoppe. For å få diagnosen må hårnappingen tydelig gå utover livskvalitet og/eller fungering på et eller flere livsområder. Debut er hyppigst i ungdomstiden og forløpet strekker seg ofte over tid uten behandling. Tilstanden kan også oppstå hos barn og viser da oftere et avgrenset forløp og sammenheng med ytre belastninger. Forekomsten er anslått til å være én til to prosent. Kvinner ser ut til være oftere rammet, men forekomst av de alvorligste former er ganske lik hos menn og kvinner.
hårnappingslidelse
Det vanligste er at håret plukkes ut med et pinsettgrep av pekefinger og tommelfinger.
Kjennetegn
Noen napper ut hår med tag.
Hårnappingen skjer som regel i det skjulte, og mange er skamfulle over atferden. Alle tilgjengelige områder på kropp og hode er utsatt, med noe overhyppighet av napping av øyenbryn og vipper. Bruk av pinsett kan forekomme selv om det vanligste er å bruke pekefinger og tommel i et pinsettgrep. Nappingen skjer både ubevisst (automatisk plukking), for eksempel under TV-titting eller andre rolige aktiviteter, eller bevisst (fokusert plukking), for eksempel i forbindelse med negative tanker og ubehag. Som regel nappes ett og ett hårstrå av gangen etter bestemte ritualer. Det er ofte en søken etter både det «riktige» hårstrået og den «riktige» nappeopplevelsen. Det kan være en opplevelse av lettelse i etterkant. Det nappede håret med hårrot og hårsekk studeres gjerne nøye. Noen tygger på roten og/eller svelger håret (trikofagi).
Hårnappingens funksjon, årsaker og følger
Hårnappingen kan forstås som en uhensiktsmessig form for håndtering av både kjedsomhet og vanskelige følelser. De psykologiske mekanismene som er involvert har preg både av tvang, avhengighet og vane- og impulsforstyrrelse. Overhyppighet av lidelsen i familier med tvangslidelser, samt enkelte genetiske fellestrekk, er bakgrunnen for at lidelsen omsider har havnet i kategorien tvangsrelaterte lidelser i begge diagnosesystemer for psykiske lidelser, DSM-5 og ICD-11.
De negative følgene omfatter nedsatt livskvalitet, begrensninger i livsutfoldelsen og nedsatt fungering. Nappingen kan foregå over flere timer daglig i dårlige perioder. Muskel- og skjelettplager kan følge av unaturlig og anspent kroppsholdning over tid. Trikofagi kan føre til ansamling av hår (trikobesoar) i mage og tarm med fare for akutt obstruksjon eller snikende utvikling av underernæring. Nappingen og forsøk på å skjule lidelsen, slik som kamuflering med lue eller frisyre, er også tid- og energikrevende. Mange har tilleggsvansker som angst og depresjon og noen har ruslidelse som kan følge av hårnappingslidelsen.
Liknende tilstander
Hårnappingslidelse tilhører en gruppe psykiske lidelser som benevnes kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser og også omfatter hudplukkingslidelse. Hårnappingslidelse må ikke forveksles med hårfjerning som skjer på bakgrunn av estetiske hensyn og hårtap som følge av hud- og hodebunnsykdommer eller mangeltilstander.
Behandling
Vaneendringstrening kombinert med kognitiv terapi er behandlingen med best dokumentert effekt på hårnappingslidelse, men om lag en av to opplever tilbakefall i løpet av ett til to år. Noen har nytte av antidepressiva (selektive serotoninreopptakshemmere, SSRIer). Dette ser også ut å gjelde for N-Acetylcystein som er et aminosyretilskudd.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Grant, J.E. and S.R. Chamberlain, Trichotillomania. American Journal of Psychiatry, 2016. 173(9): p. 868-874.Eskeland, S., E. Moen, and B.
- Eskeland, S., E. Moen, and B. Hummelen, Trikotillomani. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny række, 2018.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.