Tunge, bevegelig, slimhinnekledd muskelmasse med utspring i bunnen av munnhulen.

Man kan se omtrent 2/3 av tungeoverflaten når munnen er åpen. Når tungen er i hvile, fyller den nesten hele munnhulen. Tungespissen (apex linguae) ligger da an mot baksiden av fortennene. Tungelegemet (corpus linguae) følger tannrekkenes indre sideflater, mens tungeryggen (dorsum linguae) berører den harde ganen når munnen lukkes. Den faryngeale 1/3 (svelgsiden) av overflaten, tungeroten (radix linguae), står omtrent loddrett og utgjør en del av den fremre veggen i svelget. Man trenger et speil eller annen spesiell innretning for å se den.

På grunn av muskulaturen kan tungen endre sin form og bevegelse, hurtig og med stor presisjon. Man kan berøre nesten hver eneste del av munnhulen med tungen.

Man inndeler tungemusklene i en ytre og en indre gruppe.

Den ytre muskulaturen påvirker tungens posisjon i munnhulen og forbinder den med skjelettet. Denne muskulaturen er tverrstripet, med utspring dels fra underkjeven (mandibula), dels fra tungebenet (os hyoideum), dels fra skallebunnen (basis cranii). Den ytre muskulaturen består av disse musklene: musculus genioglossus, fra innsiden av hakespissen og vifteformet bakover, trekker tungen frem og nedover; musculus hypoglossus, fra tungebenet og vifteformet opp- og fremover, trekker tungen ned og bakover; musculus styloglossus, fra skallebunnen til tungespissen, trekker tungen opp og bakover.

Tungens indre muskulatur danner selve tungelegemet og festes ikke til noen del av skjelettet. Denne muskulaturen (musculus longitudinalis, musculus transversus, musculus verticalis linguae) danner et tredimensjonalt fibersystem og gjør det mulig for tungen å forandre form (bl.a. strekking, forkortning, avflating). Tungemuskulaturen innerveres av nervus hypoglossus (12. hjernenerve).

Tungen er kledd med slimhinne. På undersiden er den tynn og glatt, og i midten er den forbundet med tungebåndet (frenulum linguae), som utgår fra slimhinnen i bunnen av munnhulen. På oversiden er tungeslimhinnen derimot tykk og ru, i henhold til de mekaniske oppgavene som tungen skal ivareta. Slimhinnen gir tungeoverflaten et fuktig, rødlig utseende, men kan endre farge og overflatepreg ved visse sykdommer.

Oversiden av tungeslimhinnen er dekket av tallrike vortelignende utvekster av forskjellig form og (mest mikroskopisk) størrelse, de såkalte tungepapillene. Særlig tallrike er de trådformede, delvis forhornede papillene (papillae filiformes). De soppformede papillene (papillae fungiformes) er sjeldnere, men større, og man kan se dem med det blotte øyet, især på tungespissen, som røde punkter.

Bak på tungen danner de store, vollformede papillae vallatae grense mot tungeroten. De ligger 8–10 stykker ordnet som en V, med spissen bakover. Bak denne raden av papiller går det en fure (sulcus terminalis), som ender i et lite hull i tungeoverflaten (foramen caecum). Det er en embryonal rest etter utviklingen av skjoldbruskkjertelen.

I epitelet til de store papillene ligger det spesifikke celler, såkalte smaksløker, som utfører en kjemisk kontroll av mat og drikke. Ved roten av papillene munner også tallrike utførselsganger til spyttkjertler. Smaksløker finnes også i de bladformede papillene (papillae foliatae) langs tungeranden. Se også smakssans.

Tungen er et meget følsomt organ, takket være de trådformede papillene (papillae filiformes). De fremre 2/3 av tungen innerveres sensorisk av nervus lingualis (fra nervus trigeminus (5. hjernenerve), mens den bakre 1/3 innerveres av nervus glossopharyngeus (9. hjernenerve).

Tungen sørger for at maten skyves inn mellom tannrekkene under tyggingen og der blandes med spytt. Blandingen blir presset mot bakveggen i svelget, slik at svelgerefleksen utløses. Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer både med å tygge og svelge maten.

Tungen er nødvendig for talefunksjonen hos menneskene. De fleste lydene lages ved at tungen endrer munnhulens form og volum, og i større eller mindre grad hemmer luften i å passere (se også tale). Hvis tungen lammes, blir det derfor store problemer med å snakke.

Tungen er hovedsete for smakssansen.

Tungeslimhinnen kan endre utseende i forbindelse med visse lokale, men også generelle sykdommer som for eksempel vitaminmangel, jernmangel, blodsykdommer, visse infeksjoner (skarlagensfeber, hiv-infeksjon) og autoimmune sykdommer. Tungens bevegelighet kan avspeile 12. hjernenerves, hjernestammens eller hjernens funksjon. Se belagt tunge, bringebærtunge, cøliaki, hjerneblødning, hårtunge, myksødem, skarlagensfeber.

Se også gloss-, hjernenerver.

Foreslå endring

Kommentarer

12. oktober skrev Lise Wessel Larsen

Hei, under kategorien "den ytre muskulaturen" har dere skrevet musculus hypoglossus. Det er feil. Muskelen heter musculus hyoglossus, og kan lett blandes med n. hypoglossus.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.