Tvang er i helse- og omsorgstjenesten å gjøre tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som så inngripende at en person normalt ville ha motsatt seg det. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden regnes ikke som tvang.
Det kan være etisk utfordrende å gjøre tvangstiltak, men også å unnlate å gjøre tvangstiltak, i de situasjoner det er aktuelt. De fire prinsipper angir de grunnleggende normer som må balanseres mot hverandre i beslutninger om tvang, og da særlig avveininger knyttet til pasientautonomi.
Beslutning om alle former for tvang krever vedtak med hjemmel i lov. Før tvang anvendes, må en etter lovverket ha forsøkt å unngå dette ved å tilpasse tjenestetilbudet til pasienten, involvere pasienten i utforming og valg av tilbud, forsøkt tillitsskapende tiltak, og ha vurdert alle andre alternativer enn tvangstiltak.
Lovverket sier en kun kan benytte tvang hvis det er nødvendig for å forhindre vesentlig helseskade for pasienten, eller for å dekke pasientens grunnleggende behov for mat, hygiene, trygghet og lignende.
Står en igjen med tvang som uomgjengelig for å forhindre helseskade hos pasienten, eller for å dekke pasientens grunnleggende behov, skal en påse at tiltaket ikke er mer inngripende eller av lengre varighet enn det som er nødvendig for formålet.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.