Tyggemuskel, tverrstripet muskulatur mellom over- og underkjeven hvis funksjon i første rekke er å skape et tilstrekkelig trykk mellom tennene (kan være opptil 400 kp) for oppdeling av mat. Dette krever en stor grad av stabilitet i kjeveleddet. Det er i alt fire egentlige tyggemuskler: store tyggemuskel, tinningmuskelen, laterale og mediale vingemuskel.

(musculus masseter) springer ut fra kinnbuen (arcus zygomaticus) og dekker utsiden av underkjevegrenen før den fester seg langs undersiden av underkjevekanten. Dens funksjon er å lukke kjevene.

(musculus temporalis) er den største og sterkeste tyggemuskelen. Den går vifteformet ut fra tinningbenet og vertikalt ned under/bak kinnbuen, til underkjevegrenens processus coronoideus. Dens funksjon er å løfte (lukke) underkjeven; de bakre fibrene trekker også underkjeven litt bakover.

(musculus pterygoideus lateralis) på innsiden av underkjevegrenen går horisontalt og har to hoder: et øvre hode som utgår fra kilebenets ala major til kjeveleddskiven og kapselen, og et nedre hode fra kilebenets processus pterygoideus, og som fester seg foran underkjevens leddhode. Den laterale vingemuskelens funksjon er å skyve underkjeven fremover når begge muskler er i funksjon. Ved ensidig funksjon blir underkjeven forskjøvet sideveis.

(musculus pterygoideus medialis) utgår fra kilebenets fossa pterygoidea og fester seg på innsiden av underkjeven, nær kjevevinkelen. Ved dobbeltsidig funksjon løfter muskelen underkjeven. Ved ensidig funksjon skyver den underkjeven skrått fremover på tyggesiden. Begge de to vingemusklene bidrar dermed til å gi kjeven en "malende" funksjon.

Også noen av de små hals- og tungemusklene er involvert i kjevens bevegelser, spesielt ved åpning av kjevene (såkalte aksessoriske tyggemuskler), i motsetning til de egentlige tyggemusklene, som lukker kjevene med stor kraft.

Tyggemuskulaturen blir innervert av nervus masticatorius, som er en viktig motorisk gren av nervus mandibularis (3. gren av nervus trigeminus).

Tyggemusklene kan kontraheres ufrivillig under forskjellige grader og former for krampetilstand (trismus), både klonisk (f.eks. ved kulde) eller tonisk (f.eks. ved stivkrampe). Tyggemusklene er de første som stivner, både ved stivkrampe og ved den normale dødsstivhet (se dødstegn).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.