(navn etter tarmens tyktflytende innhold), siste del av fordøyelseskanalen; del av tarmen som ligger mellom tynntarmens innmunning i blindtarmen og endetarmsåpningen; hos voksne ca. 1,5 m lang.

Tykktarmen ligger rundt tynntarmen som en ramme, delvis bak det store omentet (omentum majus). Tykktarmen atskiller seg utvendig fra den glatte og nærmest strukturløse tynntarmen ved sine ytre, langsgående muskelbånd (taenia coli), samt innsnøringer (haustra coli) av tversgående ringmuskulatur som gir tykktarmsavsnittene et bobleaktig utseende. Mellom «boblene» og muskelbåndene er det større eller mindre ansamlinger av fett (appendices epiploicae). Tykktarmen deles i tre hovedavsnitt: blindtarmen, den egentlige tykktarmen og endetarmen, som ligger dels intraperitonealt (omgitt av bukhinne), dels retroperitonealt (bak bukhinnen).

(coecum, caecum) er tykktarmens første del, som begynner «blindt» før innmunningen av tynntarmen. Blindtarmen består av en 6–8 cm lang utposning av tarmen, som på undersiden eller baksiden går over i det vesentlig tynnere blindtarmvedhenget (appendix vermiformis). Blindtarmen er overalt kledd med bukhinne, og ligger derfor intraperitonealt, noe som har betydning for utviklingen av en eventuell blindtarmbetennelse.

(colon) begynner etter blindtarmen, ved innmunningen av tynntarmen i den leppelignende valva ileocoecalis (Bauhins klaff), som hindrer tarminnholdet i å passere i motsatt retning.

Man skiller mellom fire avsnitt. Den oppstigende delen (colon ascendens) går retroperitonealt (bak bukhinnen) fra tynntarmsmunningen, på høyre side av bukhulen, opp under leveren til overgangen mellom bryst- og lendevirvlene. Her danner den en skarp knekk eller fleksur (flexura coli dextra), før den går over i tykktarmens intraperitoneale tverrdel (colon transversum). Denne delen har krøs og er bevegelig, og henger girlanderaktig ned mellom høyre og venstre side i bukhulen. Lengden kan variere betydelig.

Litt høyere enn på høyre side går colon også på venstre side over i en knekk (flexura coli sinistra), før den fortsetter i en nedstigende, retroperitoneal del (colon descendens). Nederst (distalt), hvor tarmen legger seg mot venstre side av bekkenets bakvegg, får den en (ofte variabel) S-form og kalles derfor colon sigmoideum (av gr. sigma, 'S'). Denne delen av tykktarmen ligger intraperitonealt.

Endetarmen er tykktarmens nederste del, er ca. 15 cm lang og uten krøs. Endetarmen starter i tykktarmens S-formede del og munner ut på kroppsoverflaten i endetarmsåpningen (anus), se endetarm.

I tykktarmen, hvor tarminnholdet blir stadig mer tyktflytende, er det ingen tverrfolder og heller ingen tarmtotter, bare fordypninger eller krypter (Lieberkühns krypter, glandulae intestinales) med et økende antall begerceller, dvs. interepiteliale, slimproduserende celler som smører tarmveggen og reduserer slitasjen, samt store ansamlinger med lymfocytter (lymfefollikler) under slimhinnen.

Det indre, ringformede muskellaget er her betydelig kraftigere enn det ytre, langsgående. Kontraksjonene som løper i bølger i tarmens lengderetning (se peristaltikk) med en hastighet av 0,5–2 cm per sekund, og er raskest i tarmens øvre del, skyver derved tarminnholdet fremover. Hver bølge tilbakelegger imidlertid bare noen få centimeter før den dør ut, og tarminnholdets gjennomsnittshastighet er bare ca. 1 cm i minuttet de fleste steder. Dessuten har colon tre kraftigere, langsgående muskellag som ligger som bånd utenpå tarmen: ett «frittliggende», vendt nedover (taenia libera), ett vendt fremover, forbundet med omentet (taenia omentalis), og ett vendt bakover, forbundet med krøset eller bakveggen (taenia mesocolica). Disse tre langsgående muskelbåndene forener seg i overflaten av blindtarmvedhenget.

I endetarmen er den ytre, langsgående muskulaturen igjen fordelt over hele overflaten, slik som i tynntarmen, se endetarm.

Tykktarmen tar opp vann og salter fra tarminnholdet, og kan lagre tarminnholdet midlertidig som et avfallsprodukt eller ekskret (faeces), før det tømmes via endetarmsåpningen som avføring. Tarminnholdet bruker ca. 12 timer på å passere tykktarmen. Se tarm. Se også fordøyelse, tynntarm.

Redusert motorikk (peristaltikk) i tykktarmen, med liten bevegelse av tarminnholdet og med forstoppelse som resultat, har blitt en folkesykdom i moderne samfunn, særlig hos eldre. Da tykktarmens innhold blir bakterieholdig i den siste delen av tarmrøret, vil dette avsnittet av fordøyelseskanalen være særlig utsatt for infeksjoner (tykktarmsbetennelse). Ved enkelte alvorligere sykdommer (f.eks. tykktarmskreft) må man fjerne deler av tykktarmen ved et kirurgisk inngrep, og lede tarminnholdet utenom endetarmen (colostomi).

Se også colon irritabile, divertikulitt, divertikulose, Hirschsprungs sykdom, megakolon, tarmslyng, ulcerøs kolitt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.