elektromagnetisk stråling fra solen med bølgelengder fra 200–400 nanometer. Ultrafiolett stråling deles i tre bånd: A-båndet (400–320 nm), B-båndet (320–290 nm) og C-båndet (290–200 nm). Ozonlaget i atmosfæren stenger ute det meste av den høyenergiske kortbølgede UV-strålingen i C-båndet, om lag halvparten av UV-B-strålingen og en liten del av UV-A-strålingen. Det er den gradvise etableringen av atmosfærens ozonlag som har muliggjort utviklingen av høyere livsformer på Jorden.

Den UV-strålingen som når det mest jordnære laget av atmosfæren (troposfæren), har siden 1975 økt med seks prosent per 10 år på våre breddegrader. En viktig årsak er reduksjon av ozonlaget på grunn av utslipp av KFK-gasser. En reduksjon av ozonlaget med én prosent gir en økning på to prosent i den effektive dosen UV-B, som bl.a. kan forårsake hudkreft.

Ultrafiolett lys har en rekke skadelige effekter på levende celler. UV-B-stråler gjør mest skade på liv og helse. DNA-molekyler er spesielt følsomme for slik stråling. Hos mennesker er det særlig huden og øynene som er utsatt. Det er skader av DNA i hudceller som forårsaker kreft. Latenstiden fra eksponeringsstart til manifest basocellulært karsinom eller til epitelcellekreft er 24–25 år. Årsaken er ikke bare nedbrytning av ozonlaget. Økt UV-bestråling på grunn av mer fritid, nye klesvaner og reiser til sydlige breddegrader spiller også en rolle. Annen luftforurensning er også en medvirkende årsak. Se også solbeskyttelse, solskader. Malignt melanom er en sjeldnere kreftform. De siste 20–30 årene har den økt med 20–50 % hvert femte år i vestlige befolkningsgrupper. Også her er UV-stråling en viktig årsaksfaktor.

UV-stråling kan fragmentere proteinmolekyler i øyets hornhinne og i linsen, og forårsake katarakt (grå stær) hos mennesker og dyr. FNs miljøprogram har beregnet at et vedvarende 10 % tap i stratosfærisk ozon kan forårsake 1,75 millioner nye tilfeller av grå stær hos mennesker hvert år.

Økt UV-stråling vil også skade andre levende organismer som mennesket står i et økologisk samspill med. Særlig alvorlig er ødeleggelse av planteplankton i de øverste lag av havet, med reduksjon i fotosyntesen som resultat. Både plante- og dyreplankton inngår i viktige næringskjeder med betydning for menneskets matproduksjon på Jorden. En varig nedgang i planktonmassen vil bli etterfulgt av nedgang i fiskebestanden. Denne uheldige utviklingen er påvist blant annet i havområder omkring Antarktis.

Også veksten av matplanter som blant annet erter, bønner og ris hemmes av UV-stråling. Eksperimentelt er det påvist 25 % reduksjon i avlingen av soyabønner ved 25 % økning i UV-B-bestråling.

UV-C-lys dreper bakterier og brukes blant annet i laboratorier for å hindre bakterievekst. På slutten av 1800-tallet oppdaget man at ultrafiolett lys kunne ha en legende virkning på tuberkulose i huden. Senere har man vist at ultrafiolett lys kan være en effektiv behandling ved en rekke hudsykdommer, for eksempel psoriasis og atopisk eksem (se UV-behandling).

Ultrafiolett lys stimulerer huden til å produsere D-vitamin, som kan forebygge utvikling av rakitt (engelsk syke). Det skal lite ultrafiolett lys til for å dekke dette behovet, som for de fleste mennesker i vår del av verden dessuten er dekket gjennom tilskudd av D-vitamin i kosten.

Mål på UV-strålings styrke. Indeks oppgis vanligvis for den tiden på dagen da strålingen er sterkest, dvs. når solen står høyest på himmelen.

Indeks Styrke Sikker soltid for utsatt hudtype Tilsvarer Tiltak
1–2 Lav 1 dag Vinter i Norge Ingen
3–5 Moderat 1–2 timer Påske i Norge; vår/høst i Sør-Norge; mai–august i Nord-Norge Klær, solhatt, solbriller
6–7 Sterk 30–60 minutter Sør-Norge i juni–juli; høyfjellet i mai; Spania vår–høst Klær, solhatt, solbriller; ta pauser i perioden kl. 1200–1500; solkrem med høy faktor (15) og UVA-beskyttelse
8–10 Svært høy 15–30 minutter Isbre/høyfjell med snø juni–juli; Middelhavet om sommeren Klær, solhatt, solbriller; unngå solen kl. 1200–1500 og søk skygge
>10 Ekstrem 5–15 minutter Kanariøyene/Alpene om sommeren; områder nær ekvator; grenseverdi for solarier Klær, solhatt, solbriller påkrevd; unngå solen kl. 1200–1500

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.