Underkjeve, nedre del av kjeven. I likhet med overkjeven er underkjeven todelt hos nyfødte (slik som hos dyrene), men vokser sammen til ett ben i løpet av første levehalvår. Den skiller seg fra de øvrige bena i skallen ved at den har et bevegelig ledd på hver side (kjeveledd). Man skiller mellom det hesteskoformede underkjevelegemet (corpus mandibulae) og den oppstikkende, flate underkjevegrenen på hver side (ramus mandibulae). Hos voksne, yngre mennesker danner den en vinkel på ca. 100–120° med kjevelegemet; på barn og gamle mennesker er vinkelen større, dvs. at underkjevegrenen heller mer skrått bakover. Underkjevelegemet danner feste for de 10 melketennene, senere for de 14-16 permanente tennene.

Tyggemusklene er dels festet baktil på undersiden av underkjevebuen, dels på en utstikkende spiss (processus coronoideus) øverst, foran på underkjevegrenen. Hos gamle mennesker med dårlige tenner og redusert tyggekraft kan underkjeven skrumpe og bli tynnere (atrofi). Ved fullstendig tannutfall svinner bensubstansen rundt tennene (alveolprosessene), slik at underansiktet virker mindre når kjevene biter sammen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.