Urinleder, ett av to muskelrør som forbinder hvert av de to nyrebekken med urinblæren.

Urinlederne er bygd opp av glatt muskulatur i to lag, et indre langsgående og et ytre sirkulært. Hver urinleder er ca. 25–30 cm lang og ca. 5 mm i tverrmål. De ligger (slik som nyrene) bak bukhinnen, retroperitonealt, og legger seg over den store lendemuskelen (musculus psoas major). Like før de skal passere tarmbenarterien (arteria iliaca communis), vender de seg medialt, dvs. inn mot midten, og går hos mannen inn under sædlederen (ductus deferens), og hos kvinnen under arteria uterina, før de går inn i blæreveggen på skrå bakfra, slik at de munner ut nær bunnen av urinblæren. Rundt åpningene er det slimhinnefolder, som sammen med blæreveggens glatte muskulatur hindrer urinen i å presses tilbake til nyrebekkenet. Noen ganger kan dette ventilsystemet likevel være svakt utviklet (se refluks).

Innsiden av urinlederne er kledd med samme slags slimhinne som resten av urinveiene, dvs. overgangsepitel som er spesielt utviklet for å tåle strekk (se urinblære). Slimhinnen er sterkt foldet, slik at urinledernes indre hulrom (lumen) ser stjerneformet ut i tverrsnitt.

Urinlederens funksjon er å lede urinen fra nyrene til urinblæren. Urinen renner imidlertid ikke fritt fra nyrebekkenet til blæren. Muskulaturen i urinlederne kontraherer rytmisk (peristaltisk) i bølger gjennom hele organet, ca. fire kontraksjoner i minuttet, og i løpet av denne tiden blir det pumpet ca. 1 ml urin fra nyrebekkenet til blæren.

På grunn av urinledernes trange, stjerneformede lumen, spesielt i overgangen fra nyrebekkenet og overgangen til blæren, kan krystaller som dannes i urinen, sette seg fast (uretersten) og forårsake smertefulle stuvninger.

Enkelte ganger forekommer doble urinledere, spesielt ved nyremisdannelser. Se hesteskonyre, hydronefrose, nyrestein.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.