nervus vagus

Nervus vagus er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. Den leder både motoriske, sekretoriske og sensoriske impulser. Den forsyner de fleste innvollsorganene og til dels musklene i strupehodet.

Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som hoste og brekninger. Irritasjoner kan også påvirke blodtrykket og hjerterytmen, samt bevegelser og sekresjon i fordøyelses- og luftveier.

Nervus vagus springer ut fra den forlengede marg mellom hjernen og ryggmargen. Den forlater skallehulen sammen med de store venene og nervus accessorius (XI) samt nervus glossopharyngeus (IX) gjennom et hull, foramen jugulare, i bakre skallegrop. Her ligger nervens første ganglion (ganglion superius). Utenfor hodeskallen legger nerven seg foran vena jugularis interna og går her over i det avlange andre ganglion (ganglion inferius). Vagusnerven følger de store karstammene nedover på halsen, men har også forgreninger i nakkeområdet. I brystdelen går den på hver side av spiserøret og avgir forgreninger til lungene og hjertet, hvor den danner et flettverk (plexus cardiacus).

I overgangen mellom hals- og brystdelen avgir vagusnerveparet hver en sidegren, nervus laryngeus recurrens. På høyre side slynger den seg rundt arteria subclavia, på venstre side rundt aortabuen (arcus aortae). Den går tilbake (derav navnet) til strupehodet og forsyner her motorisk strupehodemusklene, sensorisk slimhinnen nedenfor stemmebåndene.

En bunt nervefibre går gjennom mellomgulvet sammen med spiserøret og danner et stort flettverk på for- og baksiden av magesekken (plexus gastricus). Derfra går også forgreninger til de andre organene i bukhulen, slik som leveren, milten, galleblæren, bukspyttkjertelen, tynntarmen og størstedelen av tykktarmen.

Nervus vagus er den viktigste parasympatiske nerven, og undersøkes gjerne sammen med niende hjernenerve (nervus glossopharyngeus). De undersøkes særlig ved at man observerer om det er talebesvær, svelgebesvær eller heshet. Man undersøker også om ganeseilet kan løftes normalt (musculus levator veli palatini). Ved ensidig parese vil dette heves dårligere på den siden som er skadet når pasienten gaper og sier «A». Et vagusutfall vil kunne få visceral betydning (sympatikus-dominans), med nedsatt sekresjon og peristaltikk av mage og tarm, utvidelse av bronkiene med nedsatt slimsekresjon og øking av pulsfrekvensen. En vagusirritasjon (parasympatisk dominans) vil kunne gi motsatt effekt.

• hjernenervene
• det autonome nervesystemet
• rekurrenslammelse