Vinterdepresjon, psykisk forstemning som forekommer i den mørke årstid. Tilstanden debuterer ofte om høsten med symptomer som energimangel og humørsenkning (forstemning). Ni av ti har økt søvnbehov, overspising og trang til å spise karbohydrater (for eksempel sjokolade). Personer med vinterdepresjoner er sjelden dypt deprimerte, og psykomotorisk hemning forekommer ikke. Avgrensningen overfor vanlige depresjoner og depresjonsformer som kan svinge med årstidene (bipolar lidelse), kan imidlertid være vanskelig.

Hyppigheten anslås til 2–10 % av befolkningen. Kvinner rapporterer oftere vinterforstemninger enn menn, og eldre hyppigere enn yngre.

Årsaken til vinterforstemninger er ikke sikkert avklart. Tilstanden er sannsynligvis ikke arvelig, men det kan foreligge en biologisk sårbarhet for mindre lys. Det er få holdepunkter for døgnrytmeforstyrrelser slik det sees ved bipolare lidelser, og det er ikke påvist sikre endringer i konsentrasjonen av melatonin. Derimot er det påvist forandringer i metabolismen av serotonin, og fjerning av tryptofan fra kosten kan gi tilbakefall hos personer som er blitt behandlet for vinterforstemninger.

Behandlingen er primært hvitt lys, for eksempel 2500 lux 2 timer hver morgen i 1–2 uker eller 10 000 lux 1/2 time hver morgen. Det finnes spesielle lamper for behandling av vinterdepresjoner, men eksponering av hvitt lys fra lysrør gjør samme nytten. Antidepressive legemidler (serotoninreopptakshemmere) eller visse typer urtemedisin (for eksempel prikkperikum) synes også å være effektivt, men det er dyrere.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.