Vinylklorid.

Vinylklorid er en fargeløs gass som brukes i fremstilling av polyvinylklorid. I verdensmålestokk er polyvinylklorid (PVC) en av de aller viktigste plasttypene, og vinylklorid er avgjørende for å kunne fremstille denne.

Faktaboks

Uttale
vinˈylklorˈid

Vinylklorid er også giftig og miljøfarlig, og kan virke kreftfremkallende.

Fremstilling

Vinylklorid har kjemisk formel CH2=CHCl, kokepunkt −13,9 °C, og er en gass ved romtemperatur.

Vinylklorid ble oppdaget av Justus von Liebig og Henri Victor Regnault i 1835. Fritz Klatte oppdaget i 1912 en måte å lage vinylklorid på ved hjelp av acetylen (CH≡CH) og hydrogenklorid (HCl) med kvikksølvklorid som katalysator: CH≡CH + HCl→CH2= CHCl. Norsk Hydro produserte tidligere vinylklorid etter denne metoden i selskapets anlegg på Herøya.

Teknisk fremstilling i dag skjer for det meste i store petrokjemiske anlegg der etylen og klor inngår som råstoffer. I Norge produseres vinylklorid ved petrokjemikomplekset i Bamble, se petrokjemi.

Helseeffekter

Vinylklorid opptas lett ved innånding og hudkontakt, og kan gi akutt og kronisk skade på nervesystemet (løsemiddelskade), lunger (astma, fibrose) og forstyrrelse av leverfunksjonen med karakteristisk arrdannelse (hepatoportal sklerose). Ved søl på huden opptrer frostskade på grunn av hurtig fordampning.

Vinylklorid er kreftfremkallende. Det kan gi en spesiell, sjelden form for leverkreft (angiosarkom i leveren), men er også satt i forbindelse med kreft i hjernen, lymfesystemet, skjoldbruskkjertelen og muligens også malignt melanom.

Vinylklorid kan gi sirkulasjonsforstyrrelser i armer og bein og skader på de ytre fingerleddene med oppløsing av beinsubstansen og hudforandringer som ved sklerodermi (vinylkloridsykdom). Sirkulasjonsforstyrrelsene i fingrene ligner på Raynauds fenomen.

Det kreves strenge forebyggende tiltak for bruken av stoffet. Det skal ikke avgis vinylklorid fra ferdig polymerisert PVC i produkter, men det kan avgis sammen med blant annet klor og mer komplekse organiske klorforbindelser når PVC brennes ved for lav temperatur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (8)

skrev Song Solli

Hei,Er Vinylkloridble et giftfritt kjemikal, hovedsakelig pga lave akuttstoksisitet?Ser frem til å høre fra Dem snarest.Ha en fortsatt god påske.Med vennlig hilsenSong Solli

svarte Georg Kjøll

Hei Song. Vinylklorid er ikke giftfritt. I oppføringen om vinylklorid i Store medisinske leksikon står det å lese at det "kan gi akutt og kronisk skade på nervesystemet, lunger og forstyrrelse av leverfunksjonen med karakteristisk arrdannelse", samt at det er kreftfremkallende: http://snl.no/.sml_artikkel/vinylkloridPVC-plast, som framstilles av polyvinylklorid, er på sin side ikke giftig slik vi kommer i kontakt med det i det daglige.Håper det svarer på spørsmålet ditt. Alt godt fra Georg

skrev Song Solli

Hei Georg!Takk for forklaringen.Er PVC-duken fortsatt giftig når den blir varmet opp med sveisepistol og den blir nesten smeltet i sveisesømmen for at sømmen skal bli sterk nok? Sveiseoppdragene går på at to PVC-duker varmes opp med sveisepistol til ett lag. Hvor kan det finnes data over hvor mange grader det trengs for at to PVC-duker skal smelte sammen til ett lag i en sveisesøm?Ser frem til å høre fra Dem snarest.Med vennlig hilsenSong Solli

svarte Georg Kjøll

Hei igjen Song. Jeg har ikke slike data hos oss, men i oppføringen om polyvinylklorid (http://snl.no/polyvinylklorid) står det at ren polyvinylklorid mykner ved 70–80 °C, og at det ved senere bearbeiding av stoffet kan benyttes temperaturer på mellom 150 og 200 grader celsius. På disse temperaturene må plasten "tilsettes stabilisatorer for å hindre for sterk avspaltning av hydrogenklorid og dermed angrep på maskineri, misfarging og raskere aldring". Disse stabilisatorene "kan bestå av tungmetallforbindelser eller rene organiske stoffer". Så svaret på spørsmålet ditt er nok "det kommer an på". PVC-duken i seg selv er ikke giftig, men hva som skjer når den blir varmet opp avhenger ihvertfall av hva slags stabilisatorerer som tilsettes, kanskje også av andre faktorerer...Alt godt fra Georg

skrev Song Solli

Hei igjen Georg!Takk for tilbakemelding. Det blir vanskelig for meg å føle at alt er godt når det ikke finnes ett eksakt vitenskapelig faktum hos Dere. Trengs det 70–80 °C i sveisesømmen for at to stykker PVC-duk kan smeltes sammen til ett sterkt og holdbart lag? Eller trengs det 150 og 200 grader celsius i en sveisesøm for at to stykker PVC-duk skal smeltes sammen til ett sterkt og holdbart lag? Beleggs-materialene til PVC-duk er vinylklorid. Hvorfor er ikke vinylklorid påvist når man måler stoffer som er avspaltning fra pvc-duk sveisning?Med vennlig hilsenSong Solli

svarte Georg Kjøll

Hei Song. SNL er et allment oppslagsverk med konsis og generell informasjon om de fleste av fenomenene vi omtaler. Dine spørsmål er ganske mye mer spesifikke enn vi har mulighet til å ta for oss her, så jeg anbefaler heller at du går videre inn i forskningslitteraturen for å finne svar. En oversiktlig og omfattende bok som er (delvis) tilgjengelig på nettet er The PVC Handbook, redigert av Charles E. Wilkes et al, fra 2005:http://books.google.no/books?id=YUkJNI9QYsUC&lpg=PP1&dq=pvc&pg=PP1#v=onepage&q&f=falseDu kan kopiere og lime inn linken over i en søkemotor, eller søke etter tittelen i Google Books eller på amazon.co.uk. Du vil se at kapittel 18 i denne håndboken handler spesifikt om miljø, helse og sikkerhet, og forhåpentligvis kan du finne noen svar der. Lykke til, og vennlig hilsen Georg

skrev Song Solli

Hei Georg!Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Vet du hvilket bibliotek som har denne boka "The PVC Handbook, redigert av Charles E. Wilkes et al, fra 2005"?Ha en fin dag.Med vennlig hilsenSong Solli

svarte Georg Kjøll

Hei Song. Det ser ikke ut til at noen norske biblioteker har tatt inn denne boken. Så hvis ikke ditt lokale bibliotek vil bestille det inn, er vel eneste alternativet å kjøpe via for eksempel amazon.co.uk. Noe av boken er tilgjengelig digitalt på Google Books: http://books.google.no/books?id=YUkJNI9QYsUC&lpg=PA708&ots=jgvsgEirNV&dq=pvc%20fred%20krause&pg=PA639#v=onepage&q&f=falseMen kanskje det går an å spørre førsteforfatteren av det relevante kapittelet om en digital kopi direkte? Hans kontaktinfo er på: http://dlanewisner.com/contact.htmHilsen Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg