Yrkessykdom, visse typer av arbeidsrelatert sykdom som gir rett til visse økonomiske fordeler på lik linje med yrkesskade. Betegnelsen er juridisk og defineres i norsk lov. Uttrykket brukes i folketrygden og er knyttet til en liste av sykdommer.

Etter norsk lov avgrenses yrkessykdommer som sykdommer forårsaket av:

1) forgiftning eller annen kjemisk påvirkning

2) allergi og idiosynkrasi (hud- og lungesykdommer)

3) strålingsenergi

4) støy fra bl.a. verktøy og maskiner (nedsatt hørsel)

5) påvirkning av finfordelte stoffer (lungesykdommer)

6) vibrasjoner fra maskiner (sykdommer, særlig artrose, i armer og hender)

7) endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere og flygere

8) smitte under arbeid i laboratorier, medisinske institusjoner og i landbruket (som følge av kontakt med infiserte dyr eller planter)

9) vaksinasjon i forbindelse med yrket.

Klimasykdommer og epidemiske sykdommer faller også inn under begrepet yrkessykdommer. Det gjelder malaria, karantenesykdommer (kolera, gul feber, pest, kopper) og følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk eller sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk.

I tillegg til den medisinske diagnosen skal det også ha foreligget påvirkning fra arbeidsmiljøet av en slik art og grad at den aktuelle sykdommen med en grad av sannsynlighetsovervekt kunne forventes å opptre. De fleste belastningslidelser og sykdommer som følge av psykiske påkjenninger (utenom ulykker) faller utenfor denne definisjonen.

Om trygdeytelser ved yrkessykdom

Om trygdeytelser ved yrkessykdom, se folketrygden (Ytelser ved yrkesskade).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.