gjellebuer (mennesket)

Gjellebuer er hos et menneskefoster bindevevslignende folder på hver side av det embryonale svelget, atskilt med dype kløfter som kalles gjellefurer (sulci branchiales). Gjellebuene oppstår fra fjerde svangerskapsuke og har betydning for dannelsen, fasongen og funksjonene til organelementer i hals og ansikt.

Det dannes i alt seks gjellebuer på hver side av fosterets hals, hvorav én anlegges rudimentært. Hver bue inneholder anlegg for brusk- og beinvev, muskulatur, nerver og blodkar, som til sammen utvikler seg til viktige anatomiske strukturer i hode-/halsområdet. De utvikler seg i denne rekkefølgen:

1. Av det første paret dannes blant annet underkjeven, ganen, kinnbeinet (os zygomaticum), tinningbeinet (os temporale) samt ambolten og hammeren i øret, tennenes sement og dentin, tyggemuskulaturen, og nervus trigeminus (V) med nervus mandibularis (V₃).
2. Av det andre paret dannes blant annet øvre del av tungebeinet (os hyoideum), stigbøylen i øret (stapes), deler av halsmuskulaturen og den mimiske ansiktsmuskulaturen med platysma, og nervus facialis (VII).
3. Av det tredje paret utvikles nedre del av tungebeinet, samt de store halsarteriene, (arteria carotis communis, den proximale delen av arteria carotis interna samt (som en utvekst) arteria carotis externa), deler av svelgmuskulaturen, og nervus glossopharyngeus (IX).
4. Av det fjerde paret utvikles blant annet skjoldbrusken, øvre del av strupehodet, svelgmuskler, samt deler av aortabuen og arteria subclavia, nervus vagus (X) og nervus accessorius (XI).
5. Den femte gjellebuen er vanligvis rudimentær og tilbakedannes, men kan utvikle musculus sternocleidomastoideus og musculus trapezius.
6. Av den sjette buen utvikles blant annet nedre del av brusken i strupehodet med tilhørende muskulatur, samt deler av arteria pulmonalis.