androgyni

Androgyni er det at et individ har personlighetsegenskaper og fremstår med kjønnsrollemønstre som gjerne oppfattes som typiske for den andre kjønnsmajoriteten.

Allerede i den greske mytologien ble androgyner beskrevet blant annet av Platon i Symposium. Han beskrev dem som tokjønnede vesener med fire armer, fire ben, to hoder og både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. De ble omtalt som sterke og en trussel for Zevs og de greske gudene, det ble derfor nødvendig å kløyve dem i to. På den måten oppstod det enkjønnede mennesket, kvinnen og mannen, som hadde to armer, to ben og ett hode. Mennesket beholdt visse egenskaper fra sin tokjønnede tilværelse, derav androgynien. Historien forteller også at de to delene siden har lengtet etter hverandre, noe som var den tidens forklaring på den seksuelle tiltrekningen mellom mann og kvinne, med gjenforeningen i samleiet.

Gjennom oppdragelsen og annen sosial påvirkning fremheves det maskuline og det feminine kjønnsrollemønster som naturlige motsetninger det gjelder å fremelske. Imidlertid tyder psykologisk forskning på at det modne individet sprenger rammene for dette endimensjonale rollemønsteret. Det enkelte individ bærer i seg både maskuline og feminine personlighetstrekk. Individets identitet som mann og kvinne innebærer en integrering av det mannlige og kvinnelige. Denne integreringen er et ledd i realiseringen av iboende muligheter for en harmonisk livsutfoldelse. Av biologiske årsaker vil det likevel være en viss overvekt av hva vi vanligvis kaller maskuline egenskaper hos menn og feminine hos kvinner.

Forståelsen for det androgyne menneskebildet har fått en langt større utbredelse i våre dager, og er i stadig utvikling. Dette ser en både i væremåte, aktiviteter, idrett, yrkesvalg og i motebransjen. Toleransen for at vi består av en blanding av maskuline og feminine egenskaper har økt betydelig, og bidratt til å redusere angsten og frykten for å være unormal når en fremstår som en androgyn person.