androgyni

Androgyni, det at et individ har personlighetsegenskaper og fremstår med kjønnsrollemønstre som gjerne oppfattes som typiske for det motsatte kjønn.

Allerede i den greske mytologien ble androgyner beskrevet bl.a. av Platon i Symposium. Han beskrev dem som tokjønnede vesener med fire armer, fire ben, to hoder og både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. De ble omtalt som sterke og en trussel for Zevs og de greske gudene, det ble derfor nødvendig å kløyve dem i to. På den måten oppstod det enkjønnede mennesket, kvinnen og mannen, som hadde to armer, to ben og ett hode. Mennesket beholdt visse egenskaper fra sin tokjønnede tilværelse, derav androgynien. Historien forteller også at de to delene siden har lengtet etter hverandre, noe som var den tidens forklaring på den seksuelle tiltrekningen mellom mann og kvinne, med gjenforeningen i samleiet.

Gjennom oppdragelsen og annen sosial påvirkning fremheves det maskuline og det feminine kjønnsrollemønster som naturlige motsetninger det gjelder å fremelske. Imidlertid tyder psykologisk forskning på at det modne individ sprenger rammene for dette endimensjonale rollemønster. Det enkelte individ bærer i seg både maskuline og feminine personlighetstrekk. Individets identitet som mann og kvinne innebærer en integrering av det mannlige og kvinnelige. Denne integreringen er et ledd i realiseringen av iboende muligheter for en harmonisk livsutfoldelse. Av biologiske årsaker vil det likevel være en viss overvekt av maskuline egenskaper hos menn og feminine hos kvinner.

Forståelsen for det androgyne menneskebildet har fått en langt større utbredelse i våre dager, noe som stadig er under utvikling. Dette ser en både i væremåte, aktiviteter/idrett, yrkesvalg og motebransjen. Toleransen for at vi består av en blanding av maskuline og feminine egenskaper har økt betydelig, og bidratt til å redusere angsten og frykten for å være unormal når en fremstår som en androgyn person.