Beviskrav, krav til sannsynlighet for at noe faktisk har skjedd for at dette skal legges til grunn i forbindelse med rettslige avgjørelser. I sivile saker kreves det vanligvis ikke mer enn at noe er mest sannsynlig, dvs. at det er mer enn 50 % sannsynlighet for dette faktum. Til grunn for at kravet stilles slik, ligger en antakelse om at det medfører flest riktige avgjørelser. I straffesaker kreves derimot nærmest sikkerhet, dvs. nær 100 % sannsynlighet, før et faktum kan legges til grunn som medfører straff. Bakgrunnen for dette strenge beviskravet er at det ansees klart verre at uskyldige blir straffedømt enn at skyldige går fri.

Også i enkelte typer sivile saker gjelder et skjerpet beviskrav. Man sier da at det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at et bestemt faktum er til stede. Dette gjelder for eksempel i arbeidsretten i saker hvor en arbeidstaker er blitt avskjediget fordi han eller hun antas å ha begått en kriminell handling, for eksempel å ha underslått penger fra arbeidsgivere.

Er det tvil om beviskravet er oppfylt, blir det avgjørende hvem som har bevisbyrden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.