Fortrengning, brukes i psykiatrien om den sjelelige mekanisme å avvise fra bevisstheten tanker og impulser som truer ens selvbilde og normer, og å fortrenge disse tankene til det ubevisste. Det er den instans i personligheten som i psykoanalytisk teori kalles over-jeget, som står for fortrengningen. Fortrengte impulser kan gjøre seg gjeldende i den bevisste personligheten (jeget) som plagsomme nervøse symptomer (angst- og tvangsreaksjoner) dersom de er særlig provoserende for samvittigheten eller har stor styrke.

Psykoterapi tar ofte sikte på å bearbeide slike fortrengte impulser for derved å gjøre dem mer bevisste og mindre symptomskapende.

Se også forsvarsmekanisme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.