Lydmåler, instrument til måling av lydtrykk (lydens styrke) eller de frekvensene (antall svingninger per sekund) som en lyd består av. Lydstyrken måles som det logaritmiske forholdet til et valgt lydtrykk, 20 μPa (mikropascal), og resultatet betegnes lydtrykknivå eller lydnivå. Enheten er desibel, dB.

En lydmåler består av en mikrofon, forsterker med frekvensveiing, og et viserinstrument (eventuelt utskrift i tall). Frekvensveiing svarer i prinsippet til «tonekontroll», dvs. forskjellig vekt legges på forskjellige frekvensområder. Hensikten med frekvensveiingen er å tilpasse lydmåleren til ørets varierende følsomhet i ulike frekvensområder. Vanligvis ønsker man å redusere virkningen av lavfrekvent lyd, som øret er minst følsomt for, og anvender en veiekurve som demper i bassen. Mest bassreduksjon gir veiekurve A, som er den veiekurven de fleste lovbestemmelser om lyd refererer til (arbeidsmiljøloven, bygningsloven om støy i boliger, veitrafikkstøy, sertifiseringskrav til biler, maskiner, utstyr osv.).Veiekurve D har foruten bassdemping en fremhevelse av det diskantområdet hvor øret er mest følsomt, og anvendes bl.a. ved måling av flystøy.

Mer avanserte lydmålere er utstyrt med fiIter for frekvensanalyse, dvs. måling av lydenergiens fordeling i forskjellige frekvensområder. Ved bruk av oktavfilter får man et godt bilde av lydens energifordeling, med bruk av 1/3 oktavfilter et enda mer detaljert bilde.

Noen lydmålere beregner også gjennomsnittsverdier av lydenergien over tid (ekvivalent nivå).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.