lydmåler

Lydmåler er et instrument til måling av lydtrykk (lydens styrke) eller de frekvensene en lyd består av. Lydstyrken måles som det logaritmiske forholdet til et valgt lydtrykk, 20 μPa (mikropascal), og resultatet betegnes lydtrykknivå eller lydnivå. Enheten er desibel, dB. En lydmåler omtales ofte noe feilaktig som «støymåler».

En lydmåler består av en mikrofon, forsterker med frekvensveiing, og et viserinstrument (eventuelt utskrift i tall). Frekvensveiing svarer i prinsippet til «tonekontroll», det vil si forskjellig vekt legges på forskjellige frekvensområder. Hensikten med frekvensveiingen er å tilpasse lydmåleren til ørets varierende følsomhet i ulike frekvensområder. Vanligvis ønsker man å redusere virkningen av lavfrekvent lyd, som øret er minst følsomt for, og anvender en veiekurve som demper i bassen. Mest bassreduksjon gir veiekurve A, som er den veiekurven de fleste lovbestemmelser om lyd refererer til (arbeidsmiljøloven, bygningsloven om støy i boliger, veitrafikkstøy, sertifiseringskrav til biler, maskiner, utstyr og så videre). Veiekurve C legger mer vekt på lavfrekvente komponenter (basslyd). Den benyttes i enkelte tilfelle hvor man antar at basslyden er spesielt sjenerende, så som ved måling av lyd fra tekniske installasjoner, og for å sette grenser for tillatt lyd fra utendørskonserter og liknende.

Mer avanserte lydmålere er utstyrt med filter for frekvensanalyse, det vil si måling av lydenergiens fordeling i forskjellige frekvensområder. Ved bruk av oktavfilter får man et godt bilde av lydens energifordeling, med bruk av ¹/₃ oktavfilter et enda mer detaljert bilde.

Noen lydmålere beregner også gjennomsnittsverdier av lydenergien over tid (ekvivalent nivå).