Det er bestemte områder i det indre øret som har de største vibrasjonene for bestemte frekvenser i lydpåvirkningen. Da det ytre øret med øregangen har en resonans i frekvensområdet 3000–6000 Hz, vil lyd som inneholder energi i dette frekvensområdet, alltid bli forsterket.
Smell-lyder inneholder energi i frekvensområdet 3000–6000 Hz. Området i det indre øret som svarer med størst svingningsutslag for dette frekvensområdet, vil derfor være mest utsatt for å bli skadet av støy. Måling av hørselsskade som følge av støy viser seg også praktisk talt alltid først å opptre i dette frekvensområdet. I audiogrammet (utskrift av hørselsregistrering ved hørselsundersøkelse) ser man en markert senkning i terskelkurven hos personer med larmskade, oftest med bunn på 4000 Hz. Man snakker om «larmskadedip» i audiogrammet.
Etter dybden og bredden av denne forandringen i terskelkurven inndeles støyskadene i tre grader:
- Grad I: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er fra og med 25 dB til og med 40 dB. Hørselstap på 20 dB for alle disse tre frekvensene regnes også som grad 1.
- Grad II: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz ikke overskrider 20 dB.
- Grad III: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz er større enn 20 dB.
I praksis betyr dette at en støyskade av grad I kan diagnostiseres som en sikker effekt av støypåvirkning, med de forebyggende tiltak som dette krever. Den støyskadede selv vil neppe merke vesentlig endring i evnen til å oppfatte tale og andre lyder. En støyskade av grad II vil heller ikke oppleves som noen stor endring av høreevnen for tale i stille omgivelser, men når flere snakker samtidig, eller når det er støy i omgivelsene, vil vanskene melde seg. Ved støyskade grad III er det tydelig registrerbar vanskelighet med å oppfatte tale, også i stille omgivelser på tomannshånd, mens det i samvær med flere kan bli ganske problematisk å følge med.
Alle former for støyskadet hørsel viser en tendens til å ha mindre motstand mot fortsatt støypåvirkning enn det normale øret. Dessuten vil den naturlige aldersbetingede hørselsnedsettelsen merkes i tidligere alder og med større tyngde hos personer med støyskadet hørsel. Det er mindre reserve å ta av, idet den aldersbetingede hørselsnedsettelsen setter inn til å begynne med i frekvensområdet over 6000 Hz og etter hvert påvirker også lavere frekvenser hvor støyskaden allerede har gjort sitt innhugg. Typisk for støyskade av grad III, kombinert med lett aldersbetinget hørselstap, er manglende evne til å høre forskjell på høyfrekvenskonsonantene: s, f–p, t, k. Det er ingen forskjell på kaffe og kasse, kappe og katte, sang og fang og tang, og så videre. Gresshoppens spill høres ikke lenger. Ved alvorligere støyskade i grad III høres heller ikke fuglesang. Man hører ingen tone ved anslag på de øverste pianotangentene, bare selve slaglyden mot strengen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.