Raseblanding, historisk begrep for reproduksjon med utgangspunkt i to individer av forskjellig rase. Begrepet har særlig vært brukt i forbindelse med mennesker. 

Dagens genetikere finner det ikke lenger formålstjenlig å benytte begrepet rase når det gjelder mennesket.

Før man fikk skikkelig kunnskap om det molekylære grunnlaget for arv, gjorde det seg gjeldende uklare forestillinger om hvordan arveegenskaper påvirker hverandre hos avkom av individer av forskjellig rase. Det ble antatt at visse intellektuelle eller temperamentsmessige egenskaper var karakteristiske for forskjellige raser, og at en sammenblanding av disse raseegenskapene kunne få negative biologiske følger. Noen av vrangforestillingene på dette området var kanskje forårsaket av uheldige forsøk på å overføre til forholdene hos mennesket resultatene av enkelte krysningsforsøk hos husdyr, særlig mellom hunderaser. Andre forsøk med dyr og planter taler oftest for gunstig virkning av raseblanding.

De biologiske følgene av raseblanding hos mennesket ble studert ved flere anledninger i første halvpart av 1900-tallet, f.eks. hos avkom av boere og khoikhoi i Sør-Afrika, av fargede og hvite på Jamaica, av kinesere og briter og av europeere og indianere. Senere undersøkelser bl.a. fra Brasil og Hawaii viser ingen ugunstige effekter på en rekke analyserte forhold. Det er således ikke vitenskapelige holdepunkter for uheldige biologiske eller intelligensmessige følger av blanding mellom ulike etnisiteter.

Se også genetikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.