uretritt

Uretritt, betennelsestilstand i urinrørets slimhinne.

Betennelsen kan forårsakes av bakterier som overføres ved kjønnslig kontakt, eller den kan komme som følge av en uspesifikk urinveisinfeksjon. Man skjelner mellom gonoreisk uretritt, som skyldes gonokokker, og mer alminnelig uspesifikk uretritt (urethritis simplex), som fremkalles av andre mikroorganismer, bl.a. Chlamydia trachomatis.

Symptomene er hyppig vannlatingstrang, svie ved vannlatingen og slimet utflod, som særlig ved den gonoreiske formen kan inneholde atskillig puss.

Ved bakteriell infeksjon vil utfloden være pusslignende, mens den ved uspesifikk uretritt vil være mer vandig og fargeløs. Man dyrker denne væsken for å påvise aktuelle bakterier. Er det mindre utflodvæske, kan man stikke en pensel inn i urinrøret og bruke den til bakteriologisk undersøkelse. Diagnosen er i de fleste tilfeller lett, og den stilles ut fra sykehistorie og ved at pasienten har utflod.

Gonoré kan behandles med penicillin. Dette er imidlertid uvirksomt mot Chlamydia, og derfor etterfølges en penicillinbehandlet gonoré ikke sjelden av uspesifikk urethritt. Mot Chlamydia og visse andre mikroorganismer kan man bruke såkalte tetrasykliner eller erytromycin. Infeksjonen kan imidlertid være vanskelig å behandle, og den blusser ofte opp igjen. Seksualpartneren skal alltid behandles samtidig.

Uten behandling kan en infeksjon i urinrøret raskt spre seg til slimhinnen i nabo-organene, hos mannen f.eks. til prostata og bitestiklene, og hos kvinnen til livmorhalsen, livmoren og egglederne. Tidligere var uretrostriktur (urinrørsforsnevring) en vanlig komplikasjon ved gonoreisk uretritt hos mannen. Forsnevringen skyldes arrskrumping etter sår- og arrdannelse i slimhinnen, og den fører til høyst besværlig vannlating.