uretritt

Uretritt er en betennelsestilstand i urinrørets slimhinne.

Betennelsen kan forårsakes av bakterier som overføres ved kjønnslig kontakt, eller den kan komme som følge av en uspesifikk urinveisinfeksjon. Man skjelner mellom gonoreisk uretritt, som skyldes gonokokker, og mer alminnelig uspesifikk uretritt (urethritis simplex), som fremkalles av andre mikroorganismer, blant annet Chlamydia trachomatis.

Symptomene er hyppig vannlatingstrang, svie særlig i starten av vannlatingen og slimet utflod, som særlig ved den gonoreiske formen kan inneholde atskillig puss.

Ved bakteriell infeksjon vil utfloden være pusslignende, mens den ved uspesifikk uretritt gjerne vil være mer vandig og fargeløs. Man tar prøver av denne væsken, i tillegg til urinprøver ved mistanke om uretritt hos menn, for å påvise aktuelle bakterier. Ved å stikke en pensel inn i den ytterste delen av urinrøret, kan man bruke væsken til både mikroskopisk og bakteriologisk undersøkelse. Diagnosen er i de fleste tilfeller lett, og den stilles ut fra sykehistorie og ved at pasienten har utflod fra urinrøret.

Gonoré kan behandles med cefalosporinet ceftriaxon. Dette er imidlertid uvirksomt mot klamydia. Mot klamydia og visse andre mikroorganismer kan man bruke såkalte tetrasykliner eller makrolider. Infeksjonen kan imidlertid være vanskelig å behandle, og den blusser ofte opp igjen. Fast seksualpartner skal alltid behandles samtidig.

Uten behandling kan en infeksjon i urinrøret raskt spre seg til slimhinnen i naboorganene, hos mannen for eksempel til prostata og bitestiklene, og hos kvinnen til livmorhalsen, livmoren og egglederne. Tidligere var uretrostriktur (urinrørsforsnevring) en vanlig komplikasjon ved gonoreisk uretritt hos mannen. Forsnevringen skyldes arrskrumping etter sår- og arrdannelse i slimhinnen, og den fører til høyst besværlig vannlating.

• urinrør
• penis
• bekkeninfeksjon