Agrobacterium

Den gramnegative bakterien Agrobacterium tumefasciens kan komme inn i sår på planten og transformere plantegenomet med et tumorinduserende plasmid (Ti-plasmid) som resulterer i massive celledelinger og en galleformet utvekst for stengelen, kalt krongalle. Her på en stengel av planten pelargonium.

Artikkelstart

Agrobacterium, bakterieslekt med arter som lever av dødt organisk materiale (saprofyttisk) i jord, og er årsak til plantesykdommer. Står systematisk nært belgplantebakterier (Rhizobium).

Faktaboks

Uttale
agrobactˈerium

Mest kjent er Agrobacterium tumefaciens, som gir sykdommen krongalle (bakteriesvulst) hvis den kommer inn i sår på planter. Bakterien tiltrekkes av stoffer som den skadede planten skiller ut, for eksempel acetosyringon, og bakteriene fester seg til plantecellene, fortar i horisontal genoverføring og transformerer plantecellene.

Hos bakterien finnes de svulstfremkallende genene på et tumorinduserende plasmid, kalt Ti-plasmid. En del av plasmidet, kalt T-DNA (transport-DNA), bærer med seg gener fra bakterien til cellekjernen i levende planteceller, hvor bakteriegenene integreres i plantens kromosomer. Gener fra bakterien koder for proteiner som får cellene til å overprodusere plantehormonene auxin og cytokininsom gjør at plantecellene deler seg og danner en mengde udifferensierte celler (kallus). T-DNA frakter også med seg gener som koder for enzymer som lager spesielle aminosyrer (opiner). Disse aminosyrene brukes av bakteriene som karbon- nitrogen- og energikilde. Noen opiner blir laget fra sammenkobling av aminosyren arginin og ketosyrer, for eksempel octopin (arginin og pyruvat), en uvanlig aminosyre første gang isolert fra åttearmet blekksprut (Octopus), og nopalin (arginin og α-ketoglutarat).

Agrobacterium rhizogenes inneholder et rotinduserende plasmid (Ri-plasmid) somgir en plantesykdom med massevekst av hårformede røtter.

Ti-plasmid og genmodiserte planter

Molekylærbiologene kan bruke modifisert dearmert Ti-plasmid (T-DNA binært vektorsystem) til å overføre fremmede gener, og på denne måten lage genmodifiserte planter (transgene planter) ved å forandre plantenes arvemateriale på en kunstig måte. For å kunne velge ut hvilke planter eller planteceller som har fått satt inn fremmede gener fra Ti-plasmidet, bruker man seleksjonsmarkører i form av gener som gjør at transformerte planteceller tåler antibiotika eller ugressmidler (herbicider).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg