Forfrysning, prosess hvor nedkjøling av vev fremkaller midlertidig eller varig vevsskade, frostskade. Forfrysning oppstår lettest i streng kulde. Vind og fuktig hud øker nedkjølingseffekten kraftig. Lett forfrysning kan oppstå ved langvarig kuldepåvirkning uten at temperaturen i omgivelsene synker under 0 °C (såkalt skyttergravsfot). Forfrysning kan forebygges ved riktig klesvalg, dvs. bekledning som beskytter de mest utsatte kroppsdelene (fingrer, tær, nese, ører, kinn) mot kulde og vind. Første tegn på forfrysning er nedsatt følelse i huden. Så lenge man har normal følelse, foreligger det ikke forfrysning selv om huden er kald. I situasjoner hvor det er fare for forfrysning, skal man ofte kontrollere at huden på utsatte områder har normal følelse (f.eks. ved å gni forsiktig på huden eller krumme tærne inne i skoene). Hvis hudområder blir følelsesløse, må man snarest mulig komme i le for vind og inn i varme. Er det ikke mulig, må man forsøke å varme opp det affiserte hudområdet ved hjelp av egen eller andres kroppsvarme (stikke hendene innenfor klærne, beskytte nese, ører og kinn med hendene).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.