Hurtighet i løp eller løpshurtighet er musklenes evne til å skape størst mulig akselerasjon. Det er gjerne fire faktorer som påvirker og avgjør den enkelte sin løpshurtighet: reaksjonshurtighet, akselerasjonshurtighet, maksimal hurtighet og utholdende hurtighet.
Reaksjonshurtighet er hvor raskt man får kroppen til å reagere (bevege seg) på et gitt signal, for eksempel et startsignal på en 100 meter sprint. Jo bedre reaksjonshurtighet, jo bedre reaksjonsevne. Reaksjonshurtigheten inneholder tiden det tar å oppfatte og tolke et signal, før kroppen settes i bevegelse.
Akselerasjonshurtighet er hvor fort man klarer å øke hastigheten per tidsenhet. Man kan regne ut gjennomsnittakselerasjon med å dividere fartsendringen med tiden det tar å endre farten.
Maksimal hurtighet er den absolutt høyeste farten hver enkelt kan oppnå. Gjennomsnittlig bruker en idrettsutøver 30-40 meter på å oppnå toppfart. Den er trenbar og krever god løpsteknikk.
Utholdende hurtighet innebærer hvor lenge man klarer å opprettholde maksimal hurtighet før farten begynner å reduseres. Det ser vi tydelig på en 100 meter sprint hvor målet er å klare å opprettholde toppfart lengst mulig. Det kan også innebære evnen til å oppnå toppfart i ulike faser i et spill, for eksempel gjennom en fotballkamp hvor spiller skifter mellom rolige og raske forflytninger.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.