hurtighet i løp

Hurtighet i løp eller løpshurtighet er musklenes evne til å skape størst mulig akselerasjon. Det er gjerne fire faktorer som påvirker og avgjør den enkelte sin løpshurtighet: reaksjonshurtighet, akselerasjonshurtighet, maksimal hurtighet og utholdende hurtighet.

Reaksjonshurtighet

Reaksjonshurtighet er hvor raskt man får kroppen til å reagere (bevege seg) på et gitt signal, for eksempel et startsignal på en 100 meter sprint. Jo bedre reaksjonshurtighet, jo bedre reaksjonsevne. Reaksjonshurtigheten inneholder tiden det tar å oppfatte og tolke et signal, før kroppen settes i bevegelse.

Akselerasjonshurtighet

Akselerasjonshurtighet er hvor fort man klarer å øke hastigheten per tidsenhet. Man kan regne ut gjennomsnittakselerasjon med å dividere fartsendringen med tiden det tar å endre farten.

Maksimal hurtighet

Maksimal hurtighet er den absolutt høyeste farten hver enkelt kan oppnå. Gjennomsnittlig bruker en idrettsutøver 30-40 meter på å oppnå toppfart. Den er trenbar og krever god løpsteknikk.

Utholdende hurtighet

Utholdende hurtighet innebærer hvor lenge man klarer å opprettholde maksimal hurtighet før farten begynner å reduseres. Det ser vi tydelig på en 100 meter sprint hvor målet er å klare å opprettholde toppfart lengst mulig. Det kan også innebære evnen til å oppnå toppfart i ulike faser i et spill, for eksempel gjennom en fotballkamp hvor spiller skifter mellom rolige og raske forflytninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg