De tynne aktinfilamentene er bygd opp av molekyler i doble kjeder (F-aktin) som er viklet rundt hverandre to og to. Dessuten inneholder de et trådformet protein (tropomyosin) som ligger i furen mellom de to aktinmolekylkjedene. De er forbundet med hverandre ved hjelp av proteinet troponin. Disse to proteinene har betydning for styringen av muskelkontraksjonen. Også andre proteiner finnes i sarkomerene.
De tykkere myosinfilamentene består av flere stavformede molekyler som ligger i parallelle bunter, litt forskjøvet i forhold til hverandre, mens «hodene» stikker radiært frem i regelmessige avstander, som små golfkøller, for å hake seg fast i aktinet. Midt på myosinfilamentet er det et lite parti som mangler «hoder».
Hvert tykt myosinfilament er omgitt av i alt seks tynne aktinfilamenter i hver ende, og det blir dermed svært mange kontaktpunkter (cirka 150–200) mellom dem i hver sarkomer. Energien til denne prosessen kommer fra adenosintrifosfat (ATP) som kan syntetiseres i muskelen. Det skjer ved at glykogen forbrennes til CO2 og vann ved tilstedeværelse av tilstrekkelig oksygen. Er det utilstrekkelig oksygen, blir det dannet melkesyre i stedet.
Myosinhodene kan binde energirikt ATP som spaltes til adenosindifosfat (ADP) og fosfat. Derved frigjøres energi som ved hjelp av enzymer overføres til myosinhodet, slik at det holdes spent som en fjær. Spaltingen får myosinhodet, som ellers er løst forbundet med aktinfilamentet, til å feste seg bedre.
Den frigjorte energien utløser en bevegelse av myosinhodet, idet det bøyer seg og trekker med seg aktinfilamentet inn mot midten av sarkomeren. Frigjøringen av denne «fjæren» er avhengig av en viss mengde kalsiumioner i muskelen. Er kalsiumnivået for lavt, vil ikke myosinhodene kunne trekke med seg aktinet.
Det myosinbundne ADP frigjøres, men myosinet blir hengende fast i aktinet inntil et nytt ATP-molekyl bindes til hodet. Når det skjer, løsner myosinet sitt feste i aktinet, ATP spaltes, og prosessen gjentar seg. En forutsetning er imidlertid at aktintroponinet binder kalsium, som fører til at tropomysinet flytter seg, slik at det ikke sperrer for kontakten mellom aktinet og myosinet. Når kalsiumionene blir borte, mister de to proteinene taket i hverandre, og muskelen blir slapp.
Når et menneske dør produseres ikke lenger ATP i muskelcellene, og pumpingen av kalsium opphører. Dermed løsner ikke bindingen mellom aktin og myosin, og det som kalles dødsstivhet (rigor mortis) oppstår. Den opphører av seg selv etter en viss tid på grunn av vevsoppløsning (autolyse).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.