Klinisk rettsmedisin, den delen av rettsmedisinen som gjelder sakkyndig granskning av levende personer eller sakkyndiguttalelser som vedrører levende personer. Betegnelsen inkluderer ikke rettspsykiatrien, og den benyttes særlig om sakkyndigfunksjoner knyttet til undersøkelser av ofre for vold og andre overgrep (seksuelt misbruk, overgrep mot barn, tortur m.m.).

Problemstillingen for rettsmedisineren er til forskjell fra den behandlende legen, ikke å helbrede skadene, men å beskrive og dokumentere dem, samt å vurdere om de passer med et beskrevet hendelsesforløp. Også gjerningsmenn blir ofte undersøkt av rettsmedisiner for f. eks. å vurdere om eventuelle skader kan skyldes selvforsvar, eller om de kan være selvpåført for å dekke over en forbrytelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.