rettsmedisin

Artikkelstart

Rettsmedisin er anvendelse av medisinsk kunnskap og vitenskap i rettens tjeneste. De viktigste praktiske oppgavene er å bistå domstol, påtalemyndighet, politi og forsvarer i straffesaker der medisinsk fagkunnskap kan bidra til å oppklare eller belyse saken. Faget er en akademisk disiplin, og alle universitetene i Norge, har en rettsmedisinsk enhet med ansvar for studentundervisning og forskning. For tiden (2022) er NTNU uten universitetsstilling i rettsmedisin.

Faktaboks

Også kjent som
medicinae forensis eller legalis forensisk medisin

Rettsvesenet kan ha behov for sakkyndig bistand innen alle medisinens fagområder. Tidligere fantes faste medisinske sakkyndige som enten i kraft av sin stilling eller etter spesiell oppnevning av Justis- og beredskapsdepartementet fungerte som rettsmedisinere. Ordningen med faste rettsmedisinsk sakkyndige ble fjernet i 2003.

Rettspatologi og klinisk rettsmedisin har ikke vært en egen spesialitet innen medisin, men arbeidet med å opprette en slik spesialitet og å utarbeide kompetansekrav til andre leger som fungerer som rettsmedisinsk sakkyndige er under oppstart (2022). Den rettsmedisinske kommisjon har i mange år arrangert kurs i jus og rettslære for leger, og Norsk Rettsmedisinsk Forening og andre instanser avholder kurs i temaer innen de forskjellige rettsmedisinske fagdisipliner. Når de formelle kravene til utdannelse er ferdig utarbeidet, vil de regionale helseforetakene få i oppdrag å gjennomføre kompetanseoppbyggingen.

De vanligste rettsmedisinske granskningsoppdrag er liksyn, likåpning, undersøkelse av volds- og overgrepsofre, undersøkelser i forbindelse med eventuell ruspåvirkning i trafikksaker, identifisering av omkomne, slektskapssundersøkelser, biologiske sporanalyser i kriminaksaker og undersøkelse av tiltalte i straffesaker (judisiell observasjon).

Med utgangspunkt i slike sakkyndig oppdrag har det utviklet seg grener av rettsmedisinen som ivaretar det faglige ansvar for disse funksjonene. Legene som praktiserer tradisjonell rettsmedisin, utfører rettspatologi (obduksjoner) samt klinisk rettsmedisin, det vil si undersøkelse av levende voldsofre og gjerningspersoner.

Andre leger utfører også klinisk rettsmedisin og står for undersøkelse av levende volds- og overgrepsofre og mistenkte i trafikksaker. Rettstoksikologer foretar kjemiske analyser og vurderer resultatene, rettsgenetikere, rettsantropologer og rettsodontologer ivaretar identifiseringsoppgaver og sporanalyser. Rettspsykiatere foretar mentalundersøkelser. Til sammen utgjør disse gruppene rettsmedisin i vid forstand.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rognum, Torleiv Ole, red. (2016). Lærebok i rettsmedisin, 3. utgave
  • Thomsen, Jørgen L., red. (2016). Retsmedicin : nordisk lærebog, 3. udg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg