Levealderen (beregnet middellevetid) er det antall år mennesker på et gitt alderstrinn gjennomsnittlig vil ha igjen å leve, dersom dødeligheten for hvert alderstrinn ikke endrer seg. Dette er altså et mål på dødeligheten i et samfunn.
Beregnet middellevetid, forventet levealder
Vi kan skille mellom forventet gjenstående levetid, som kan beregnes ved alle aldre, og forventet levealder, som beregnes for nyfødte.
Beregningene tar utgangspunkt i den aldersspesifikke dødeligheten, altså den registrerte sannsynligheten for å dø ved hvert alderstrinn, vanligvis i et gitt kalenderår. Forventet levealder i 2022 reflekterer altså dødeligheten som ble registrert i 2022 ved hvert alderstrinn, og viser også hvor lenge en nyfødt person kan forvente å leve dersom denne dødeligheten skulle vedvare etter hvert som personer beveger seg oppover i alder.
Siden dødeligheten ved hvert alderstrinn sjelden er konstant, er ikke forventet levealder noen fasit for hvor lenge en nyfødt person faktisk kan forvente å leve. Sannsynligvis vil dødeligheten ved hver alder fortsette å gå ned, noe som betyr at faktisk gjennomsnittlig levealder vil bli høyere enn den forventede levealderen som er basert på dødelighetsmønstrene i ett gitt år.
Likevel er forventet levealder et mye brukt mål. Selv om målet ikke kan brukes til å planlegge individuelle livsløp, gir det en god oppsummering av dødeligheten (og helsetilstanden) i en befolkning på et gitt tidspunkt, uavhengig av befolkningens aldersstruktur. Det er også et godt egnet mål for å sammenligne ulike land og for å følge utvikling over tid.
I 1820-årene var forventet levealder i Norge 45 år for menn og 48 år for kvinner. Hundre år senere, i begynnelsen av 1920-årene, var tallene økt til 60 år for menn og 63 år for kvinner – altså 15 ekstra leveår. Nye hundre år senere, i 2020, var forventet levealder i Norge på 81,5 år for menn og 85 år for kvinner – ytterligere mer enn 20 ekstra leveår.
En av hovedårsakene til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk reduksjon av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en viktig rolle. I 2022 var spedbarnsdødeligheten på 1,9 døde i løpet av første leveår per 1000 levendefødte. Den er noe høyere blant gutter (2,1 per 1000 levendefødte i 2022) enn blant jenter (1,6 per 1000 levendefødte). Også på de aller fleste andre alderstrinn er risikoen for å dø høyere blant menn enn kvinner.
Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, ligger vi nå lenger nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.
De to siste årene, i 2021 og 2022, har det ikke vært noen særlig økning i levealderen i Norge. Snarere har det vært en tendens til nedgang i levealderen, både for kvinner og menn. Dette kan henge sammen med at relativt få personer døde under pandemi-nedstengningene av Norge etter korona-utbruddet i 2020, slik at mange skrøpelige personer levde lenger enn man normalt kunne forvente og at flere av disse døde i årene etter pandemiutbruddet.
Japan, og særlig de japanske kvinnene, har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2021 var forventet levealder for en nyfødt japansk jente på over 88 år, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på nærmere 82 år.
I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i de minst utviklede landene. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, og videre til 1 av 20 i 2010 og 1 av 25 barn i 2020, når man ser på alle utviklingsland under ett. Men det er store variasjoner mellom land. I de aller fattigste afrikanske landene dør fortsatt hvert tiende barn før de er blitt fem år gamle. De fleste av disse dødsfallene skjer i første leveår.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.