spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødelighet. Utviklingen av spedbarnsdødeligheten i Norge 1906–2000.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Spedbarnsdødelighet er antallet barn som dør i første leveår, vanligvis målt per 1000 levendefødte barn.

Spedbarnsdødelighet er ett av de mest benyttede kriterier på et lands helsesituasjon. En høy spedbarnsdødelighet er en indikator på den generelle helsesituasjonen i landet. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker derfor spedbarnsdødeligheten i sammenligningen mellom lands totale helsesituasjon.

I de industrialiserte landene har spedbarnsdødeligheten falt dramatisk på 1900-tallet. Rundt 1900 var spedbarnsdødeligheten på 96 ‰, det vil si bare ubetydelig under dagens globale spedbarnsdødelighet. Fallet har i Norge nærmest vært rettlinjet frem mot århundreskiftet, og var i 2005 på 3,1 ‰. Dette er av de aller laveste tall i verden.

Når spedbarnsdødeligheten er høy, inntreffer mange av dødsfallene i løpet av hele det første leveåret, og skyldes ofte infeksjoner og underernæring. I land med lav dødelighet skjer de aller fleste dødsfall i første levemåned, og hovedårsaker er prematuritet og medfødte misdannelser. Lav spedbarnsdødelighet er derfor en dårlig indikator på helsetilstanden i befolkningen for øvrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg