luftembolisme

Den vanligste årsaken til luftembolisme er en for rask dekompresjon i forbindelse med dykking. Luftembolisme kan også forekomme som en komplikasjon ved kirurgi.

Luftembolisme i vener kan opptre som en komplikasjon ved operasjoner på halsen og ved abortinngrep som blir feilaktig utført. Spesielt stor er risikoen hvis pasienten må sitte delvis oppreist under en operasjon, slik at trykket i halsvenene blir lavere enn i omgivelsene.

Luftembolisme kan også oppstå som en komplikasjon ved overtrykksventilasjon, pneumothorax og ved kikkhullskirurgi når CO ₂ -gass ledes inn i bukhulen under overtrykk. Også ved infusjon av blod og saltoppløsninger under overtrykk kan luftembolisme forekomme.

Ved undersøkelser som medfører kontrastinnsprøyting (angiografi) eller målinger i arteriene, er det av vesentlig betydning å unngå at luft i systemet gir opphav til arteriell luftembolisme. Luftembolisme i arteriene kan komme som livsfarlig komplikasjon ved skader på brystkassen.

Luftembolisme ved for rask dekompresjon skyldes hovedsakelig bobler av nitrogen som dannes i venøst blod. Nitrogen utgjør 78 prosent av luften vi puster inn og ut.

Mengden av en gass som oppløses i en væske, øker lineært med gassens partialtrykk, det vil si det trykk hver enkelt gass i en gassblanding utøver, og med gassens oppløselighet. Under dykking øker trykket i lungenes alveoler, hvor gassveksling mellom luft og blod foregår, slik at mer nitrogen kan oppløses i blod og vevsvæsker.

Det kan ta så mye som seks timer før en likevekt har innstilt seg, slik at vevsvæskene er blitt mettet ved nye og høye oksygentrykk. Under oppstigning reverseres denne prosessen. Når lufttrykket i alveolene faller på grunn av oppstigningen, vil nitrogenets partialtrykk reduseres, og det dannes en gradient for nitrogenutstrømning fra vevene via blodet og til lungealveolene. Herfra blir gassen til slutt pustet ut.

Problemene oppstår når oppstigningen skjer for raskt. Nitrogenet kan da ikke spres (diffundere) ut i vevene i oppløst tilstand like hurtig som partialtrykket avtar. Det er nå for mye gass oppløst i forhold til det fallende trykket. Denne overmettede tilstanden gjør at det dannes frie bobler. Prosessen kan sammenlignes med det som skjer når man brått fjerner kapselen på en flaske med kullsyreholdig drikke.

Behandlingen bør skje i et overtrykkskammer der lufttrykket gradvis kan reduseres.

Bobledannelse i venøst blod vil vanligvis ikke gi varige skader. Boblene føres med blodstrømmen til lungene, diffunderer over i alveolgassen og utskilles ved ventilasjonen.

Hos personer som har hull i skilleveggen mellom hjertets to forkamre (atrieseptumdefekt), kan bobler komme over i det store kretsløp og føres med blodet til kapillarnettet i ett eller flere organer. Spesielt farlig er luftembolisme i hjernen hvis sirkulasjonen her blokkeres, noe som gir varig vevsødeleggelse. Luftbobler kan også gi vevsskade ved å utløse klumping av blodplater og stimulering av komplementsystemet. Det er mulig at mikroskopiske luftbobler inne i kroppens celler kan medvirke til å gi høydesyke.

• embolisme
• blodomløpet
• hjerneslag