gassembolisme

Venøs gassembolisme er en konsekvens av at gass (luft) kommer inn i en vene, fraktes via hjertets høyre hovedkammer og setter seg fast i lungevevet. Lungene virker som et filter for gassbobler og andre embolier som kommer med det venøse blodet fra resten av kroppen.

Arteriell gassembolisme kan være en konsekvens av ufullstendig filtrering av venøse gassembolier i lungen eller innføring av luft direkte inn i det arterielle systemet. Arteriell gassembolisme kan også være såkalt «paradoksal embolisme» hvor gassboblene kommer over fra venesiden til arteriesiden, og vil derfor ikke bli fanget av lungekretsløpet. Dette skjer først og fremst hos dem som har åpning i skilleveggen mellom høyre og venstre forkammer, såkalt atrieseptumdefekt eller åpent foramen ovale. Gassboblene kan da føres med blodet til kapillarnettet i ett eller flere organer. Spesielt farlig er gassembolisme i hjernen hvis sirkulasjonen her blokkeres, noe som gir varig vevsødeleggelse (hjerneinfarkt).

Gassemboli kan også gi vevsskade ved å utløse klumping av blodplater og stimulering av komplementsystemet.

Gassembolisme ved for rask dekompresjon skyldes hovedsakelig bobler av nitrogen som dannes i venøst blod. Nitrogen utgjør 78 prosent av den luften vi puster inn og ut. Under dykking øker trykket i lungenes alveoler, hvor gassveksling mellom luft og blod foregår, slik at mer nitrogen kan oppløses i blod og vevsvæsker.

Under oppstigning reverseres denne prosessen. Når lufttrykket i alveolene faller på grunn av oppstigningen, vil nitrogenets partialtrykk reduseres, og det dannes en gradient for nitrogenutstrømning fra vevene via blodet og til lungealveolene. Herfra blir gassen til slutt pustet ut.

Problemene oppstår når oppstigningen skjer for raskt. Nitrogenet kan da ikke sive ut av vevene i oppløst tilstand like hurtig som trykket avtar. Det er nå for mye gass oppløst i forhold til det fallende trykket, og denne overmettede tilstanden gjør at det dannes frie bobler.

Foruten situasjoner med trykkfall i omgivelsene, kan gassembolisme i vener opptre som en komplikasjon ved operasjoner. Spesielt stor er risikoen hvis pasienten må sitte delvis oppreist under en operasjon, og inngrepet foregår over hjertehøyde slik at trykket i halsvenene blir lavere enn i omgivelsene.

Gassembolisme kan videre oppstå som en komplikasjon ved overtrykksventilasjon, pneumothorax og ved kikkhullskirurgi når CO₂-gass ledes inn i bukhulen med overtrykk. Også ved infusjon av blod og saltoppløsninger under overtrykk kan luftembolisme forekomme.

Ved bildeundersøkelser med kontrastmiddel (angiografi) eller målinger i arteriene, er det av vesentlig betydning å unngå at luft i systemet gir opphav til arteriell luftembolisme. Luftembolisme i arteriene kan også komme som komplikasjon ved skader på brystkassen.