Enterobius vermicularis, innvollsorm (rundorm) som først og fremst forekommer hos barn fra 5 til 14 år. Den finnes i hele verden, og er den vanligste av innvollsormene i vestlige land.

Den er ca. 10 mm lang, bevegelig, gulhvit med spisse ender. Hele livssyklusen skjer inne i fordøyelseskanalen hos mennesket ved at egg kommer inn gjennom munnen og fortsetter ned til tynn- og tykktarmen, der de fester seg til slimhinnen. De utvikler seg i løpet av en måned til voksne mark og formerer seg, hvoretter hannen dør. Hunnen kryper ut av anus om natten og legger eggene sine i huden i og omkring anus. En enkelt hunnmark kan legge mer enn 10 000 egg, hvoretter den også dør. Eggene overføres deretter til munnen med fingrene (fekal–oral smitte), via sengetøy eller klær, eller gjennom luften, og smitter ofte samme person igjen. Smitte blant familiemedlemmer er også hyppig.

Infeksjon med Enterobius vermicularis, enterobiasis, er svært vanlig.

Hovedsymptomet er analkløe, spesielt om kvelden. Noen kan også få magesmerter, irritabilitet og slapphet, eventuelt også søvnløshet pga. kløen. Infeksjonen fører ikke til alvorlig sykdom.

Diagnosen stilles ved påvisning av marken på avføringen og i og omkring endetarmsåpningen eller ved påvisning av markegg. Eggene kan fanges opp ved å legge limsiden av vanlig limbånd inn mot endetarmsåpningen om morgenen. De kan deretter studeres i mikroskop.

Behandlingen består av en enkeltdose, eventuelt også en oppfølgingsdose, av antibiotika (mebendazol eller pyrvin) kombinert med god hygiene og sengeskift, som skal hindre selvinfeksjon og smitte i miljøet. Vanligvis bør hele familien behandles. God hygiene, spesielt håndvask i forbindelse med toalettbesøk, er viktig i forebyggingen, men tilbakefall er likevel hyppig i barnefamilier.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.