Antastmatika, legemidler mot astma. Antastmatika gis fortrinnsvis i form av inhalasjonspreparater, enten i pulverform eller som aerosol. På denne måten oppnår man en høy konsentrasjon av medikamentene i luftveiene og en relativt lav konsentrasjon i andre organer.

Inhalasjonsmedikamentene kan deles i to hovedgrupper: Den ene gruppen medikamenter påvirker den glatte muskulaturen som ligger rundt bronkiene og får denne muskulaturen til å slappe av. Dermed blir diameteren på bronkiene større, og pasienten merker at det blir lettere å puste. Disse medikamentene er relativt hurtigvirkende, men kan allikevel være virksomme i 12–24 timer. Eksempler på denne typen medikamenter er β-reseptor-agonister og antikolinergika som påvirker henholdsvis det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i luftveiene.

Den andre gruppen inhalasjonpreparater er glukokortikoidene (kortisonlignende stoffer). Disse medikamentene demper den astmatiske betennelsesreaksjonen i bronkiene. Dette fører til at hevelsen i slimhinnen blir mindre, slimproduksjonen avtar og at spasmen i bronkialmuskulaturen avtar. Antastmatika kan også tas som tabletter. Leukotrien-antagonister hemmer kontraksjon av den glatte muskulaturen rundt bronkiene og har også en viss betennelsesdempende effekt. Teofyllin kan gis både i tablettform og intravenøst, og påvirker først og fremst den glatte muskulaturen i bronkiene. Nøyaktighet med doseringen av teofyllin-preparater er vesentlig for å oppnå en antastmatisk effekt uten alvorlige bivirkninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.