Antastmatika, legemidler som brukes mot astma. Antastmatika gis fortrinnsvis i form av inhalasjonspreparater, enten i pulverform eller som aerosol. På denne måten oppnår man en høy konsentrasjon av medikamentene i luftveiene og en relativt lav konsentrasjon i andre organer.

Inhalasjonsmedikamentene kan deles i to hovedgrupper: Den ene gruppen medikamenter påvirker den glatte muskulaturen som ligger rundt bronkiene og får denne muskulaturen til å slappe av. Dermed blir diameteren på bronkiene større, og pasienten merker at det blir lettere å puste. Disse medikamentene er relativt hurtigvirkende, men kan allikevel være virksomme i 12–24 timer. Eksempler på denne typen medikamenter er β-reseptor-agonister og antikolinergika som påvirker henholdsvis det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i luftveiene.

Den andre gruppen inhalasjonpreparater er glukokortikoidene (kortisonlignende stoffer). Disse medikamentene demper den astmatiske betennelsesreaksjonen i bronkiene. Dette fører til at hevelsen i slimhinnen blir mindre, slimproduksjonen avtar og at spasmen i bronkialmuskulaturen avtar. Antastmatika kan også tas som tabletter. Leukotrien-antagonister hemmer kontraksjon av den glatte muskulaturen rundt bronkiene og har også en viss betennelsesdempende effekt. Teofyllin kan gis både i tablettform og intravenøst, og påvirker først og fremst den glatte muskulaturen i bronkiene. Nøyaktighet med doseringen av teofyllin-preparater er vesentlig for å oppnå en antastmatisk effekt uten alvorlige bivirkninger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.