barnekreft

Barn rammes av helt andre kreftsykdommer enn voksne. De store grupper som kreft i lunge, prostata, bryst og tarm sees så og si aldri hos barn. Noe grovt kan kreft hos barn deles inn i 3 grupper:

• en tredel får barneleukemier
• en tredel får hjernesvulster av ulike typer
• den siste tredelen består av en rekke sjeldne svulster i de fleste organ i kroppen

Felles for barnesvulstene er at de har et embryonalt preg, og oppstår i vev som ligner fostervev. De kalles derfor gjerne blastomer.

Vi vet langt mer om årsaken til at barn får kreft enn før – og det skyldes økt kunnskap om de gener som regulerer celledeling. Barnesvulstene har her vært å regne som lyskastersykdommer – i det de fleste genetiske forandringer ved barnesvulstene er enklere enn det bildet man finner hos voksne. Både kreftfremmende gener (onkogener) og krefthemmende gener (tumor suppressor-gener) ble først beskrevet i barnesvulster.

Selv om vi nå vet mye mer om hva som gjør en celle ondartet, betyr ikke dette at vi vet noe om hvorfor disse endringene inntreffer. Vi kjenner ingen faktorer – verken i miljø eller ellers – som kan forklare hvorfor kreften rammet barnet. Dette er viktig å presisere overfor foreldre som har fått en slik diagnose på sitt barn. Foreldrene sliter ofte med skyldfølelse når et av deres barn rammes av alvorlig sykdom, og denne ekstra børen må vi løfte av deres skuldrer.

I dag er behandlingen tøff og langvarig. Det dreier seg om tunge kurer med cellegift – og kirurgi og strålebehandling når det finnes indisert. Prisen er dog verd å betale: Rundt 80 prosent av alle barn som får kreft i Norge i dag, blir helbredet.

Et problemområde som følges nøye, og hvor det er nødvendig med ytterligere ressurser, er seneffekter av sykdom og behandling.

• kreft