Hematogen spredning
Kreftceller (i blått med lilla kjerne) omgitt av friske celler (rosa). Illustrasjonen viser hvordan en primærtumor kan spre seg via blodet til andre steder i kroppen, såkalt hematogen spredning.
Av /National Human Genome Research Institute, NIH.

Kreft er en fellesbetegnelse på en stor gruppe sykdommer der det er ukontrollert celledeling og spredning av celler.

Kreft kan oppstå i alle kroppens organer. Sykdomstegnene kan være forskjellige fra organ til organ. Kreft får ofte navn etter hvilket organ den oppstår i, for eksempel prostatakreft og lungekreft.

Det er mange ulike årsaker til kreft. Den viktigste risikofaktor er høy alder. Arv kan også være en risikofaktor. Livsstil kan også spille inn, og røyking er en av de viktigste årsakene.

Noen kreftformer, for eksempel basalcellekarsinom i huden, er lette å helbrede. Andre, for eksempel lungekreft, er vanskeligere å kurere. Mange krefttyper er dødelige dersom de ikke behandles på et tidlig stadium.

Begrepsavklaring

Neoplasi

Illustrasjonen viser en godartet og en ondartet svulst (kreft). Svulsten til venstre er tydelig avgrenset og har jevn overflate. Svulsten til høyre er uregelmessig og også cellene ser unormale ut. Noen celler har også begynt å spre seg ut av vevet.

Neoplasi
Av /Shutterstock.

Ofte brukes ord som kreft, neoplasi, svulst og tumor om hverandre. Neoplasi betyr ukontrollert vekst av celler. Mens neoplasi også inkluderer vekstforstyrrelser i bloddannende celler i beinmargen (leukemier), er en svulst en neoplasi som kan påvises som en distinkt kul, knute eller fortykkelse. Tumor betyr kul, knute eller fortykkelse og brukes ofte som synonym til svulst, men tumor brukes også om hevelse som oppstår ved betennelse.

Prinsipielt er det to typer neoplasier:

Kreft er synonymt med ondartet neoplasi.

Kjennetegn

Kreftkjennetegn
Illustrasjonen viser noen kjennetegn ved kreftceller.
Kreftkjennetegn

En kreftsvulst vil som oftest ikke respektere naturlige grenser. Den vil tvert imot vokse utover disse og inn i omkringliggende vev og naboorganer, det vil si infiltrere i det omgivende normalvevet. Kjenner man på en slik svulst, er den derfor oftest ujevn og knudrete, ikke glatt og velavgrenset.

Cellene i en kreftsvulst har ofte evne til å vokse gjennom veggene i blod- og lymfeårer og annet vev. På denne måten kan kreftcellene spres via blod eller lymfesystemet og slå seg ned nye steder i kroppen. Kreft kan spres over store avstander i kroppen. Slik spredning kalles metastasering, og de nye svulstene som vokser opp kalles metastaser (dattersvulster). Utgangssvulsten kalles primærsvulsten. Ved lysmikroskopisk undersøkelse vil cellenes utseende og vekstmønster være det samme i metastasene som i primærsvulsten. Dette benytter man seg av diagnostisk for å si om en svulst hos en pasient er en metastase eller en primærsvulst.

Krefttyper

Man skiller mellom mange forskjellige krefttyper. Inndelingen kan baseres på type vev eller hvilket organ som kreften oppstår i. Krefttypen har betydning for valg av behandling og prognose.

Karsinom

Karsinomer er kreft som oppstår i epitelvev, slik som hud eller slimhinner i for eksempel mage-tarmkanalen, luftveiene eller urinveiene. Ondartede svulster utgått fra epitel ender derfor på -karsinom. Foran -karsinom kan det gjerne stå hva slags epitel som er opphavet, for eksempel kjertelvev (adenokarsinom) eller plateepitel (plateepitelkarsinom).

Sarkom

Sarkomer er kreft som utgår fra binde- og støttevev (mesenkym). Sarkom benyttes derfor som en etterstavelse til ulike mesenkymale krefttyper, for eksempel liposarkom (ondartet svulst i fettvev), leiomyosarkom (ondartet svulst i glatt muskulatur, for eksempel i livmorveggen) og osteosarkom (ondartet svulst i beinvev).

Kreft i blod og lymfe

Fra bloddannende celler kan det oppstå to typer neoplasier: leukemier og lymfomer.

Leukemier, ofte kalt blodkreft, oppstår i celler i beinmargen, og de neoplastiske cellene vil finnes i blodet.

Lymfomer, også kalt lymfekreft, oppstår i lymfeknuter eller annet lymfatisk vev. Lymfomer viser seg oftest som en kul eller knute, men pasientene kan av og til også ha kreftceller i blodet (såkalt leukemisering).

Blastom

Blastomer er svulster som oppstår i umodne celler. Disse får ofte etterstavelsen -blastom, for eksempel retinoblastom (ondartet svulst i netthinnen i øyet) og nevroblastom (ondartet svulst i perifert nervevev).

Inndeling etter organ

Man kan også angi hvilket organ kreftsvulsten befinner seg i, for eksempel leverkreft, lungekreft, hjernesvulst og hudkreft.

Kreftutvikling og årsaker

Vanligvis er cellevekst og celledeling nøye regulert. Det er en balanse mellom celledeling og celledød (apoptose). I svulster er denne balansen forstyrret, og cellene vokser uten å bli stoppet av reguleringsmekanismene.

Grunnen til at balansen forstyrres er forandringer (mutasjoner) i DNA-et i disse cellene.

Noen av disse forandringene kan være medfødte, og de kan da gi en medfødt økt risiko for kreft i relativt ung alder (arvelig kreft). De fleste genforandringene skyldes imidlertid en opphopning over tid av ulike skader (mutasjoner) i kritiske områder av arvestoffet. Grovt sett kan årsakene til disse mutasjonene deles inn i ytre faktorer (virus, kjemiske stoffer, stråling) og indre faktorer (genetikk, alder, fysiologi).

Selv om faktorer som arv, miljø og livsstil kan øke risiko for kreft, kan kreft også oppstå helt tilfeldig uten noen kjente årsaker eller risikofaktorer.

Forstadier

Noen kreftsvulster utvikler seg gradvis gjennom kreftforstadier (preneoplasier eller prekankroser). Påvises slike forandringer vil pasienten ha en økt risiko for å utvikle kreft, og risikoen øker jo mer alvorlig forandringene i forstadiet er. Påvises alvorlige kreftforstadier, vil man oftest anbefale pasienten å fjerne det aktuelle vevsområdet, som for eksempel å operere bort livmorhalsen.

Kreft

Spredning av kreft. 1) En mikroskopisk primærsvulst vokser uavhengig av vanlige kontrollmekanismer. 2) Kreftcellene sender kjemiske signaler som sikrer tilvekst av små blodårer. 3) Kreftcellene kan rive seg løs og gå over i blodet. 4) Kreftceller sprer seg via blodet eller lymfen. 5) Kreftcellene stoppes i de små årene i andre organer. 6) Kreftceller slår seg ned i blodåreveggen, og vokser gjennom denne. 7) Kreftcellene trenger inn i andre organer. 8) Interaksjon mellom kreftcellen og celler og kjemisk miljø i det nye organet. Mange kreftceller nedkjempes av immunsystemet og andre forsvarsmekanismer. 9) Noen få kreftceller etablerer seg og danner ny svulst. 10) Det vokser opp synlige metastaser som ødelegger organfunksjonen lokalt, og som 11) gir opphav til videre spredning av kreftceller.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Forekomst

Kreftforekomst etter alder

Antall nye krefttilfeller per 100 000 per år i Norge etter aldersgruppe. Kvinner har noe større risiko enn menn midt i livet, mens eldre menn har betydelig større risiko enn jevnaldrende kvinner. Data fra 2016-2020.

I 2022 ble det rapportert inn over 38 000 nye tilfeller av kreft i Norge. Litt flere menn enn kvinner får kreft årlig. Forekomsten av kreft angis vanligvis som krefthyppighet, insidens, det vil si antall nye krefttilfeller i løpet av ett år i en nærmere spesifisert befolkning.

Kreftregisteret mottar melding om alle nye krefttilfeller i Norge. Denne registreringen danner grunnlag for den oversikten vi har om kreftforekomsten her i landet.

Symptomer og tegn

Symptomene varierer mye fra pasient til pasient etter hvilke organer som er angrepet, og etter hvilken utviklingsfase (stadium) kreftsvulsten er i.

Klump

Kreftsvulst kan ofte kjennes som en fast kul eller klump, for eksempel i hud eller bryst. Kreftsvulster i indre organer, som lunge og lever, kan man som regel ikke kjenne.

Passasjehindring

Passasjehinder i bukspyttkjertelen
En kreftsvulst (tumor) i bukspyttkjertelen kan presse på utførselsgangene fra lever og bukspyttkjertel til tolvfingertarmen og gi passasjehinder for blant annet galle fra lever.

Kreft i indre organer kan klemme på rørstrukturer eller åpninger. For eksempel kan tarmkreft gi passasjehinder for tarminnhold og gi forstoppelse. Gallegangskreft kan gi passasjehinder for galle fra leveren og gi gulsott. Svulster i luftveier kan gi tungpusthet og vedvarende hoste. Svelgevansker kan oppstå ved svulster i svelg og spiserør. En kreftsvulst i strupen kan klemme på stemmebåndet og gi heshet.

Smerter

Kreftsvulster kan trykke på vevene omkring seg og gi smerte, spesielt hvis vevet rundt ikke har rom for utvidelse, slik som inni hodeskallen.

Ved langsom vekst av svulsten kan vevet omkring tilpasse seg i stor grad, og symptomer oppstår først når svulsten blir flere centimeter stor.

Sårdannelse og blødning

En kreftsvulst kan slite eller gnage på tilgrensende naturlige overflater som for eksempel hud. Sår som oppstår i forbindelse med kreft har tendens til ikke å gro.

Dessuten har blodårer i kreftsvulster lett for å blø. Dette medfører ofte blødning fra kreftsvulster i mage-tarmkanalen, urinveiene, luftveiene eller i hud. Derfor kan blod i avføring, blod i urin, blodig oppspytt og blødninger fra slimhinne i munnhule eller nese være tegn på kreft.

Endret funksjon

Kreftsvulster kan gi nedsatt funksjon i det organet svulsten går ut ifra eller naboorganer. Dette kan skje ved fortrenging av normale friske celler.

Kreftsvulster kan også sende ut kjemiske forbindelser som påvirke andre organer, for eksempel ved unormal hormonproduksjon eller produksjon av cytokiner. Dette kan gi smerte, feber og redusert allmenntilstand.

Ofte reagerer også kroppens immunsystem mot svulsten og gir lokale eller generelle betennelsessymptomer.

Generelle symptomer

Kreftsykdom kan gi uventet vekttap, påfallende slapphet eller langvarig feber. Dette er uspesifikke symptomer som også kan skyldes en rekke andre tilstander.

Symptomer og tegn ved spredning

Svulster som har spredt seg kan gi opphav til de samme symptomene som primærsvulst på det nye stedet. Noen typer metastaser kan gi spesielt akutte symptomer. For eksempel truende tverrsnittslesjon ved spredning til ryggsøylen.

Kreft som dødsårsak

I 2022 ble det registrert over 11 000 kreftdødsfall.

Når en kreftpasient dør av sykdommen skyldes dette ofte en kombinasjon av redusert organfunksjon eller generell svekkelse. Eksempler på redusert organfunksjon kan være lungesvikt, leversvikt og hjerneskade. Generell svekkelse kan skyldes at kreftceller tapper organismen for viktige næringsstoffer, eller fordi immunsystemet bruker mye av sin kapasitet på å bekjempe kreftsykdommen.

Diagnostikk

Diagnostikk av kreft varierer fra få og enkle til svært kompliserte prosedyrer, avhengig av blant annet hvilke organer som er rammet, samt type, størrelse og utbredelse av svulsten.

Noen ganger diagnostiseres kreft ved at pasienter merker symptomer og tegn som fører til legeundersøkelse. Ved noen tilfeller diagnostiseres kreft ved masseundersøkelse (screeningprogram), eller det kan påvises tilfeldig i forbindelse med annen legeundersøkelse.

Det kreves ofte omfattende utredning med mange forskjellige undersøkelser for å komme frem til en presis diagnose. I løpet av utredningen blir kreftsvulsten også vurdert med hensyn til stadium.

Det finnes nasjonale pasientforløp, ofte kalt pakkeforløp, som uavhengig av hvor pasienten bor skal sikre rask vurdering og utredning av pasienter med mistanke om kreft.

Blodprøve

Det er vanlig å ta blodprøver ved mistanke om kreft. Det finnes ingen blodprøve som gir en sikker kreftdiagnose. Imidlertid kan den gi nyttig informasjon. I blodprøvene undersøkes ofte såkalte kreftmarkører (biomarkører). Kreftmarkører kan følges under behandlingsforløpet og si noe om effekt eller ikke av behandlingen.

Bildeundersøkelser

Bildeunersøkelse

Ulike bildeundersøkelser benyttes ofte i forbindelse med kreftdiagnostikk.

Mange kreftsvulster kan påvises med bildeundersøkelser som ultralyd, røntgen, CT eller MR. Man kan også undersøke kroppens hulrom som tarm, urinblære og luftveier med endoskopi. Det finnes også isotopundersøkelser som benyttes i utredningen av visse krefttyper (eks. PET-CT, Lutetium DOTATOC)

Vevsprøve

Som regel tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten for å se på den i mikroskop. Dette er avgjørende for å stille en sikker kreftdiagnose og for å bestemme krefttype.

I mikroskopet ser man på kreftcellenes utseende, vekstmønster og hvordan de er organisert (vevsarkitektur).

Vevsprøver kan også undersøkes med immunhistokjemi. Dette kan være med på å gjøre typebestemmelsen sikrere og være viktig i vurdering av prognose og behandling.

Noen ganger ønsker man å se på enkeltceller gjennom cytologisk prøve (celleprøve).

Idag benyttes også i stor grad genundersøkelser av kreft for å kunne skreddersy behandlingen for den enkelte pasient.

Usikker diagnose

I fem til ti prosent av alle krefttilfeller finner man ikke noen sikker typediagnose eller sikkert utgangspunkt for svulsten, tross grundig utredning. Dette kalles kreft med ukjent primærtumor.

Behandling

Kreftbehandling kan ta flere år og er ofte sammensatt av flere ulike behandlingsstrategier. Noen av de vanligste er kirurgi, stråling, cellegiftbehandling og immunterapi.

Prognose

Resultatene av moderne kreftbehandling er svært ulike og er avhengig av kreftformen og dens utbredelse. Samlet sett er over 75 prosent av samtlige norske kreftpasienter i live 5 år etter kreftdiagnosen (tall fra 2022), sammenlignet med samme aldersgruppe uten kreftsykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg