Farskapsundersøkelse, undersøkelse som tar sikte på å avgjøre om en mann er biologisk far til et barn.

Etter knapt hundre år med diagnostikk basert på blodtyper og andre genetiske proteinmarkører, benyttes nå utelukkende DNA-analyser ved farskapsundersøkelser i Norge så vel som i de fleste andre land. Det undersøkes vanligvis et sett av steder (loci) på DNA-molekylet, der hvert sted er valgt fordi det viser stor variasjon fra individ til individ. Den enkeltes type i hvert sett bestemmes, og samlet utgjør typene i hvert sett individets DNA-profil. Ved å sammenligne mor og barn kan man finne hvilke deler av barnets DNA-profil som barnet har fått fra sin far. DNA-profilen er så karakteristisk at dersom mannen i saken har en DNA-profil som passer, er det nærmest ensbetydende med at han er far til barnet.

De forbehold man må ta, gjelder særlig saker der det kan finnes en farskapskandidat blant mannens aller nærmeste slektninger. Men selv i slike saker vil man vanligvis kunne oppnå tilstrekkelig sikkerhet til å kunne ta en avgjørelse. Selv i saker der mannen ikke er tilgjengelig for undersøkelse, kan farskapssaker ofte løses ved sammenligninger mot DNA-profiler av nære slektninger av ham, f.eks. foreldre, barn og søsken.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.