medisinsk genetikk

Medisinsk genetikk. Et utvalg av genetiske sykdommer og plassering av genet som, når det er defekt, gir den medisinsk genetiske tilstanden. 1–22 er autosomene, x og y er kjønnskromosomene.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Når en dominant sykdom ligger på et autosom, vil 50 % av barna bli affiserte, mens 50 % blir uaffiserte. De kan heller ikke være bærere, når sykdommen er dominant. Jenter og gutter stiller likt.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Når en recessiv sykdom ligger på et autosom (et kromosom som ikke er kjønnskromosom), vil 25 % av barna bli affisert, 50 % blir friske bærere, og 25 % blir uaffisert. I dette tilfelle er både mor og far friske bærere. Hadde en av dem vært syke, ville resultatet ha blitt et annet.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Når en sykdom ligger på X-kromosomet, vil statistisk sett 50 % av sønnene bli affisert av sykdommen, mens 50 % av jentene blir friske bærere, fordi de har to X-kromosomer mens guttene bare har ett. Dette gjelder når sykdommen er recessiv. 50 % av barna er uaffiserte.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Et kjent eksempel på en dominant arvelig egenskap: habsburgernes fremstående underkjeve.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Skissen viser hvordan genene og arvematerialet er organisert i menneskekroppen.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Genetikk. Blødersykdom (hemofili) er en recessiv sykdom med kjønnsbundet arvegang. Det er velkjent at den har forekommet i Europas fyrstehus. Som vi ser, er den brakt inn gjennom dronning Victoria, «Europas svigermor». Sykdommen slår ut bare hos menn.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Human genetikk. Skjematisk båndmønster for menneskets 24 ulike kromosomer slik båndene sees i cellenes delingsfase (440 bånd ved vanlig giemsafarging). Utvalgte gener er oppført til høyre for sin plassering på kromosomene: gener nevnt i tabellen med vanlig skrift, de mest kjente blodtyper og vevstypegenene (HLA) med uthevet skrift. Gener som per juli 2004 er funnet å ha mutasjoner som fører til døvhet eller hørselstap, de fleste av dem nå identifisert, er markert med fargesymboler: Rødt med svart ring angir gener der det er funnet både dominante og recessivt virkende hørselstapmutasjoner, grønt gener med dominante mutasjoner, rødt med recessive mutasjoner og blått kjønnsbundne (X-bundne) mutasjoner. Halvdelen av befolkningens hørselstapmutasjoner viser seg å finnes i ett enkelt gen (GJB2) på kromosom 13. For hvert enkelt av de mange andre hørselsgenene er mutasjoner ganske sjeldne. På kromosom 11 ligger samlet halvparten (455) av de nesten tusen gener for luktesans som Richard Axel og Linda B. Buck i 2004 fikk Nobelprisen i medisin for utredningen av.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Medisinsk genetikk er læren om arvelige egenskaper og biologiske mekanismer og strukturer med relasjon til arvelighet hos mennesket. Medisinsk genetikk er således den spesialiserte del av genetikken eller arvelæren som omhandler mennesket.

Faktaboks

Også kjent som
human genetikk
klinisk genetikk
medisinsk arvelære

Normale arvelige egenskaper kan være involvert i en arvelig bestemt disposisjon for sykdom, og dette gjør skillet mellom normale arvelige egenskaper og genetiske sykdommer flytende.

Arveanlegg for recessive (vikende) sykdommer føres gjennom generasjonene av friske anleggsbærere. De som blir syke, er de som har vært så uheldige å få det recessive arveanlegget fra begge foreldre. Foreldre til et barn med en recessiv sykdom er begge anleggsbærere for sykdomstilstanden, selv om de er fullstendig friske. En kjenner eksempler på at en slik anleggsbærertilstand har helsemessige fordeler for individet, for eksempel resistens mot malaria for arvebærere av den recessive sykdommen talassemi og tilsvarende for medfødt sigdcelleanemi.

Disse forholdene gjør at man ikke kan se på arveanlegg som «syke» eller «friske».

Normale arvelige egenskaper

Blant de normale egenskapene som er arvelig bestemt, er blodtyper, vevstyper, proteinvarianter som gir seg utslag i forskjell i overflateladningen til molekylet eller i immunologiske forskjeller, variasjon i fargesyn og variasjon i evnen til å kjenne smaken på visse stoffer. Det er også arvelig variasjon i kroppens reaksjon på enkelte typer av medikamenter og når det gjelder den tiden det tar for organismen å bryte ned medikamentene, i fingeravtrykksmønstre og i øye- og hårfarge.

Storparten av de normale egenskapene som er nevnt ovenfor, er kontrollert av ett enkelt sett med gener, men noen av dem er påvirket av flere genpar (den genetiske kontrollen er polygen, det vil si at den utføres av mange gener). Hudfarge og fingeravtrykksmønster er eksempler på normale egenskaper som styres av mer enn ett genpar.

Arv og miljø

Man vet at en egenskap som hudfarge kan påvirkes også av omgivelsesfaktorer. En lyshudet nordmann som utsetter seg for middelhavslandenes sterke sol, kan hurtig oppnå brunfarge, men han vil ikke bli så brun som en person som fra naturens side er mer mørkhudet, ville ha blitt med tilsvarende soling.

Eksempelet illustrerer et viktig prinsipp: I mange tilfeller, både når det gjelder normale egenskaper og sykdommer, står en overfor et sluttresultat som er den samlede effekt av så vel arvelige egenskaper som faktorer i omgivelsene eller ernæringsforhold. Det man observerer, er i slike tilfeller resultatet av arv og miljø, og en kan komme på avveier dersom en tror at en gitt normal egenskap eller sykdom nødvendigvis må skyldes arv eller miljø.

Mange egenskaper, for eksempel blodtyper, er imidlertid utelukkende arvelig bestemt. Kroppshøyde er et eksempel på en egenskap som er sterkt influert av ernæring og helsetilstand i barne- og ungdomsårene. Det er imidlertid grenser for hvor sterkt disse faktorene kan influere på kroppshøyden: Rammebetingelsene som omgivelsesfaktorer og ernæringsfaktorer må virke innenfor, er bestemt av individets utrustning når det gjelder arveanlegg.

Genetiske sykdommer

Genetiske sykdommer kan deles inn i ulike typer basert på hvordan de oppstår.

De enkelt nedarvede sykdommene som manifesterer seg tidlig i livet, og de tilstandene som skyldes kromosomfeil, har noen viktige fellestrekk. Det kanskje viktigste fellestrekket er at de fleste av tilstandene er svært alvorlige og kan føre til betydelige lidelser hos pasientene og svært store påkjenninger for familiene. I mange tilfeller bukker barnet under for slik sykdom.

Et annet viktig hovedtrekk er at behandlingsmulighetene ofte er svært små. Feilen sitter i samtlige av kroppens celler, og man har per i dag ikke muligheter for egentlig helbredelse. Ved enkelte tilstander er imidlertid den symptomlindrende behandlingen effektiv.

Disposisjon for sykdom

Genetikkens betydning for sykdommer hos mennesket er imidlertid ikke begrenset til kromosomfeil og enkelt nedarvede sykdommer. For flere av de tilstander som omtales som store folkesykdommer, vet en nå at det ofte foreligger en betydelig grad av arvelig disposisjon for tilstanden. Dette er for eksempel tilfellet med visse krefttyper som brystkreft og tykktarmskreft, som i blant viser et klart dominant arvemønster. Dette sees hos 5–10 % av dem som har slik kreft. Ved hjerteinfarkt, hjertekrampe, høyt blodtrykk, hudsykdommen psoriasis og visse revmatiske sykdommer er det også klar familiær opphopning.

Hyppighet

Kromosomfeil

Om lag 1 % av de levendefødte har en kromosomfeil. Ved spontanaborter finner en nemlig i svært mange tilfeller kromosomfeil hos fosteret. Det finnes undersøkelser som tyder på at 50 % av spontant aborterte fostre har en slik feil. Hos dødfødte barn er hyppigheten av kromosomfeil også langt høyere enn hos levendefødte. Den relativt store hyppigheten av kromosomfeil hos spontant aborterte fostre skyldes at det bare er noen av kromosomfeilene som er forenlige med liv. Av og til finnes kromosomfeil i form av translokasjon hos en av partnerne som årsak til ufrivillig barnløshet.

Enkelt nedarvede sykdommer

Antallet av forskjellige tilstander blant de enkelt nedarvede sykdommer svært høyt. En kjenner opp mot 15 000 forskjellige sykdommer eller tilstander som synes å kunne følge enkel arvegang, og i over 2/3 av tilfellene ansees arveformen for sikkert bevist og genet for sykdommen nærmere karakterisert. Disse sykdommene rammer i overkant av 1 % av alle levendefødte. Det store flertall av tilstandene er svært sjeldne. Eksempelvis forekommer fenylketonuri (Føllings sykdom) én gang per 13 000 fødsler.

Når en opererer med en hyppighet på om lag 1 % for enkelt nedarvede sykdommer, er det i første rekke tilstander som viser seg tidlig i livet, en har regnet med. Den kanskje hyppigste av de sikkert beviste, enkelt nedarvede sykdommene er imidlertid en som viser seg først et stykke ut i livet, nemlig dominant nedarvet forhøyelse av fettstoffet kolesterol i blodet (hyperkolesterolemi) med medfølgende fare for hjerteinfarkt eller hjertekrampe. Tilstanden har en hyppighet på 1 av 400 individer.

Gjentagelsesrisiko

Alle foreldre som har fått et alvorlig misdannet eller sykt barn, vil nok stille spørsmålet om det samme vil hende igjen dersom de våger å få flere barn. Ofte, men ikke alltid, vil det foreligge en betydelig risiko for gjentagelse. Gjentagelsesrisikoen og parets behov for genetisk utredning og informasjon er et viktig fellestrekk ved genetiske sykdommer. Den informasjonen som gis etter grundig genetisk utredning, kalles genetisk veiledning, og den er blitt et praktisk viktig innslag i helsetjenesten.

Forebygging

Fordi de genetiske sykdommene ofte er alvorlige og behandlingsmulighetene relativt begrenset, må forsøkene på å bekjempe disse sykdommene i første rekke gå ut på å forebygge dem. Genetisk veiledning er viktig i denne forbindelse fordi det viser seg at svært mange av dem som har høy risiko for å få barn med alvorlig misdannelse eller sykdom, velger å avstå fra å få barn. I den genetiske veiledningen er størrelsen av risikoen for at et fremtidig barn skal få en sykdom eller misdannelse, et sentralt punkt.

Det har i løpet av senere tid skjedd en utvikling som gjør at en i mange tilfeller kan gjøre mer enn å gi en sannsynlighetsvurdering. Utviklingen av muligheter for prenatal diagnostikk har medført at en i en del risikosituasjoner kan ta en prøve i et foreliggende svangerskap for å se om fosteret er normalt eller ikke.

Arvelige sykdommer

Sykdom Nedarvingsmåte1(X = kjønnsbundet) Hyppighet Kromosom + kromosombånd Navn på det normale gen Vanligste recessive mutasjoner eller trekk ved de dominante
BLØDERSYKDOMMER
Hemofili A X-recessiv 1/5000 (gutter) X q28 F8 1/3 er nye mutasjoner
Hemofili B X-recessiv 1/50 000 (gutter) X q26-q27 F9 1/3 er nye mutasjoner
HUDSYKDOMMER
Iktyose, lett Dominant 1/500 1 q21? FLG?
Iktyose, middels grad X-recessiv 1/5000 (gutter) X p22 STS
Recessiv lamellær iktyose 1/56 000 (N) 14 q11, sjeldent andre TGM1, sjeldent andre 1 av 125 nordmenn bærer av TGM1 *2526A-G
Recessiv prematuritetsyndrom 1/60 000 før 2000 (N) 9 q34 IPS 1 av 50 trøndere anleggsbærere
Nevrofibromatose Dominant 1/4500 17 q11 NF1 50 % har nye mutasjoner
Tuberøs sklerose Dominant 1/13 000 (S) 9 q34 TSC1 50 % av alle familier
KREFTDISPOSISJON
Brystkreft Ureg. dominant 1/1000–1/5000 17 q21 BRCA1 2 % av brystkreft under 70 år
Brystkreft Ureg. dominant 1/2000? 13 q12 BRCA2 2 %? av brystkreft under 70 år
Brystkreft> Ureg. dominant 11 q22–23 ATA Under 5 % av alle med brystkreft
Brystkreft> Ureg. dominant 11 p15 HRAS 6 % disponert, 9 % av alle med brystkreft
Nyresvulst (barn) Ureg. dominant 1/10 000 11 p13 WT1 Opptrer hos flere bare i 1% av familiene
Tykktarmskreft
Kolonpolypose Dominant 1/22 000 (N) 5 q21 APC Hvert 3. tilfelle finnes i ellers frisk familie
Recessiv 1 p34.3–p32.1 MYH Gjennomsnittsalder: bi-allelisk 40 år, monoallelisk >60 år
3 p21–23 MLH1 Gjennomsnittsalder ved kreft er 40–45 år
2 q31–33 PMS1 Gjennomsnittsalder ved kreft er 40–45 år
7 p22 PMS2 Gjennomsnittsalder ved kreft er 40–45 år
Øyesvulst (barn) Dominant 1/15 000–20 000 13 q14 RB1 80 % før 5 år; 40 % dobbeltsidig svulst
MUSKELSYKDOMMER
Muskeldystrofi av ansikt-skulder-hofte Dominant 1/20–100 000 4 q35 FSHMD1A Variabel også innen samme familie
Duchenne's type X-recessiv 1/4000 (gutter) X p21 DMD
Myotonisk dystrofi Dominant (CTG)n 1/10 000 19 q13 DM (CTG)n, normalt n = 3–35, svake symptomer når n = 50–60, mere når n>60
NERVESYKDOMMER
Huntingtons sykdom Dominant (CAG)n 1/14 000–33 000 4 p16 HD (CAG)n, normalt n<35, sykdom n = 36–121 (dynamisk mutasjon, n varierer)
NYRESYKDOMMER
Cystenyrer (voksne) Dominant 1/500–3500 16 p13 PKD1 Over 90 % av alle familier
4 q12–22 PKD2
STOFFSKIFTESYKDOMMER
Albinisme, ty- Recessiv OCA1 1/39 000 11 q14–21 TYR T373K og P81L tyrosinasemutasjoner hyppigst
Albinisme, ty+ Recessiv OCA2 1/36 000 15 q11–12 P Hyppighet beregnet i USAs hvite befolkning
Føllings sykdom (PKU) Recessiv 1/13 000 (N) 12 q24 PAH Flere ulike mutasjoner med ulik spredning
Hyperkolesterolemi Dominant 1/500 19 p13 LDLR Kolesterol 270–550, gjennomsnitt 350 mg/dL serum
Medfødt hypothyreose Ulike/ukjente årsaker 1/4000 En mindre del av tilfellene er enkelt arvelige
ANDRE SYKDOMMER
Cystisk fibrose Recessiv 1/3000 7 q31 CFTR 1 av 30 er bærer; herav har 66 % DF508
Døvhet Recessiv Se kromosomfiguren 13 q11–12 GJB2 1 av 50 bærer av 2588G>C-mutasjonen
Fragilt X-syndrom (funksjonshemning) X (CGG)n 1/2000–4000 (gutter) X q27 FRAXA FMR1 (CGG)n, n>230 stanser FMR1-avskrift
X q28 FRAXE Normal n = 10–50, premut 52–200, syk>200
Synsnedsettelse fra skolealder Recessiv disposisjon 1/3000 1 p22–21 ABCA4 1 av 50 bærer av 2588G>C-mutasjonen

1) Når årsaken er økt antall basepar-tripletter, angis baserekkefølgen i tripletten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg