Frenologi, lære som går ut på at menneskers evner og karakteregenskaper er knyttet til bestemte områder av hjernens overflate, og at disse områdenes grad av utvikling kan avleses av kraniets ytre form. Ut fra denne læren skulle det være mulig å bedømme et menneskes evner og karakteregenskaper på grunnlag av en ytre undersøkelse av hodet. Læren ble fremsatt av den østerrikske fysiologen Franz Joseph Gall (1758–1828).

Frenologien bygde på tre forutsetninger, som alle har vist seg å være uriktige. For det første måtte de forskjellige «sjelsevner» være plassert på forskjellige avgrensede steder i hjernen. Frenologene mente også at styrkegraden eller intensiteten av de personlige egenskapene kom an på størrelsen av det aktuelle hjerneområdet. Hodeskallens form, og særlig uregelmessighetene ved den, gav et bilde av de forskjellige hjernepartiers størrelse og utviklingsgrad.

Disse synspunktene førte i løpet av 1800-tallet til mange forgjeves forsøk på å bestemme individers personlige egenskaper ut fra deres skalleform. Frenologien er uvitenskapelig og ikke lenger i bruk, men fikk likevel en viss betydning for tidlige synspunkter på funksjonell lokalisasjon i hjernen. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.