Helseforskrifter, tradisjonsrik samlebetegnelse på forskrifter om hygieniske forhold, i dag hovedsakelig utarbeidet med hjemmel i folkehelseloven, smittevernloven og matloven. Helseforskrifter inneholder vanligvis bestemmelser om renhold, renovasjon, drikkevann, støy- og støvbelastning, næringsmidler (produksjon, oppbevaring og omsetning), husdyrhold, forholdsregler mot smittsomme sykdommer m.m.

Sunnhetsloven av 1860 fastsatte at hver enkelt kommune skulle utarbeide egne helseforskrifter som skulle godkjennes av sentrale helsemyndigheter. De kommunale forskriftene er nå erstattet av nasjonale forskrifter. Det er kommunene og Mattilsynet som fører tilsyn med at forskriftskravene etterleves.

Forskrifter om krav til hygieniske og helsemessige forhold på arbeidsplasser er fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Disse kravene følges opp av Arbeidstilsynet. Forskrifter om forhold knyttet til helse og hygiene på innretninger i petroleumsvirksomheten og på skip kan også ha hjemmel i petroleumsloven og skipssikkerhetsloven.

Begrepet helseforskrifter omfatter vanligvis ikke forskrifter som stiller krav til enkeltpersoners helse f.eks. i forbindelse med førerkort, maritime sertifikater, flysertifikat o.l. Slike kalles gjerne helsekravsforskrifter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.