hygiene

Hygiene brukes i dagligtale om det som er rent, friskt og sunnhetsfremmende, i motsetning til det som er usunt og sykdomsfremkallende. I tradisjonell medisinsk språkbruk er hygiene benyttet som et samlebegrep på helsefremmende arbeid og forebyggende medisin, spesielt med vekt på tiltak fra det offentliges side som skal sikre folkehelsen. I universitetsundervisningen av medisinstudenter er begrepet hygiene erstattet med forebyggende medisin.

Hygienearbeidet i kommunene kalles i dag miljørettet helsevern. Tidligere stod helserådet for dette arbeidet. Den enkelte virksomhet, som skole, huseier eller handelsbedrift, er selv ansvarlig for sine egne tiltak for å sikre betryggende hygiene. Kommunen fører nødvendig tilsyn med at den enkelte virksomhet følger de lover og forskriftskrav som gjelder hygieneforholdene.

Næringsmiddelhygiene omfatter tiltak for å sikre at vann og mat er egnet for konsum og ikke virker sykdomsfremkallende. Tilsynet med dette er lagt til Mattilsynet. Tiltakene bygger i stor grad på felles europeiske regler.

Sykehushygiene omfatter tiltak for å forebygge sykehusinfeksjon og smittsomme sykdommer hos pasienter som primært er innlagt for annen sykdom. Et viktig tiltak innen sykehushygiene er å sikre god håndhygiene slik at smittestoffer ikke føres over fra pasient til pasient eller fra personalet til pasienter. Med hjemmel i smittevernloven er det for å hindre sykehusinfeksjoner gitt nærmere forskrifter om kontroll med sykehusinfeksjoner samt om forhåndsundersøkelse av helsepersonell.

Internasjonale avtaler etablert gjennom Verdens helseorganisasjon gir bestemmelser om hygienetiltak i forhold til personer som reiser mellom ulike land og ved internasjonal varetransport, se internasjonalt helsereglement.

I praksis er det ofte en nær sammenheng mellom tiltak som skal sikre hygienen, og det som gjøres av estetiske hensyn. Eksempelvis når det gjelder arbeidsplasser og i offentlige bygg, vil det være slik at rot og manglende renhold er de første tegnene på at man går mot tilstander som kan utvikle seg til å bli hygienisk betenkelige.

Godt teknisk vedlikehold, f.eks. av ventilasjonsanlegg, er også av vesentlig betydning for å opprettholde hygienisk forsvarlige innemiljøer. Både av hensyn til ressursutnyttelsen og på grunn av at overdreven innsats i seg selv kan være skadelig, er det viktig at tiltak for å sikre hygienisk betryggende forhold blir gjennomført fagmessig. Det er ikke alltid slik at jo mer jo bedre.

Innen miljørettet helsevern i kommunene er begrepet hygienisk skjønn sentralt. Dette omfatter skjønnsmessige vurderinger av hvilken risiko tekniske og miljømessige forhold kan innebære for redusert helsetilstand og utvikling av sykdom. Vurderinger av estetiske forhold som nevnt ovenfor er sentralt i dette arbeidet.

Samfunnshygienen har tilsvarende formål systematisert for hele eller deler av befolkningen, for eksempel i forbindelse med smittsomme sykdommer, allergi, stråling, forurensning m.m. knyttet til luft, støy og næringsmidler, samt miljøspørsmål knyttet til bolig, skoler, arbeidsplasser m.m. I dag brukes oftest helsefremmende eller forebyggende arbeid som betegnelse på slik virksomhet.