hypernefrom

Det registreres cirka 550 nye tilfeller av hypernefrom i Norge hvert år. Halvparten av pasientene er over 70 år. Sigarettrøyking øker risikoen for nyrekreft.

Pasienten opplever ofte ingen symptomer før sent i sykdomsforløpet. Det vanligste symptomet er blod i urinen (hematuri) og/eller smerter i nyreregionen. Enkelte pasienter får tidlig allmennsymptomer som feber, vekttap, høyt blodtrykk, lav blodprosent eller påfallende høy blodprosent, fordi svulsten utskiller biologisk aktive substanser. Utredning av tilfeldig påvist «høy senkning» ved legekontroll viser av og til lokalisert nyrekreft. Det foreligger tydelig spredning til andre organer (lunger, skjelett) ved diagnosetidspunktet hos 20–30 prosent av pasientene.

Diagnosen stilles vanligvis via ultralyd- eller CT-påvisning av nyresvulst, som leder til fjernelse av nyren, eventuelt vevsprøve av svulsten utenfra via finnål.

Behandling er fjernelse av den affiserte nyren. Det hender at nyrekreft er dobbeltsidig; man kan da forsøke å fjerne bare svulsten og beholde deler av den ene nyren. Det kan også være aktuelt å fjerne begrenset spredning til andre organer (metastaser i lymfeknuter på bakre bukvegg, lunge eller skjelett) i egnede tilfeller. Strålebehandling kan gi god lindrende behandling i enkelte tilfeller, særlig ved spredning til skjelett. Hypernefrom er svært lite påvirkelig av cellegiftbehandling, men 10–20 prosent av pasientene kan få god objektiv bedring ved interferonbehandling, særlig ved begrenset spredning til lunger eller lymfeknuter. Det utprøves flere andre former for immunterapi, blant annet med interleukiner, fordi kraftig immunsvar kan drive sykdommen tilbake i enkelte tilfeller. Bivirkninger av immunterapi kan dog være plagsomme og til dels farlige. Man kan en sjelden gang (cirka én prosent) se spontan tilbakegang av spredning fra hypernefrom.

Det er registrert medikamenter med såkalt målrettet effekt, som synes å ha effekt ved nyrekreft. Dette er medikamenter som direkte griper inn i deler av tilvekstreguleringen som er kommet ut av kontroll i nyrekreftcellene, og/eller hemmer blodforsyningen til kreftsvulstene (angiogenesehemmere). Foreløpig (i 2006) er slike medikamenter (sunitinib, sorafenib, bevacizumab) bare godkjent som andrelinjebehandling hos pasienter med langtkommet hypernefrom, med forverring tross behandling med interferon eller interleukin. Det er imidlertid håp om at videre klinisk forskning kan avklare en viktig(ere) rolle for slike typer medikamentell behandling av nyrekreft.

Prognosen avhenger av sykdomsutbredelse ved diagnose. Hvis det ikke er spredning utenfor nyren, er det fem års overlevelse i 70–80 prosent, ved spredning til lymfeknuter omkring nyren i 10–20 prosent og ved fjernspredning i vel fem prosent.