hypernefrom

Hypernefrom er den vanligste formen for kreft utgått fra nyrevev. Symptomene kommer ofte sent i forløpet, og det vanligste er blod i urinen med eller uten smerter i området rundt nyrene.

Faktaboks

Uttale
hypernefrˈom
Etymologi
gresk hyper, ‘over, for mye’, nefros, ‘nyre’, og -oma, ‘svulst’

Forekomst

Det registreres cirka 550 nye tilfeller av hypernefrom i Norge hvert år. Halvparten av pasientene er over 70 år. Sigarettrøyking øker risikoen for nyrekreft.

Symptomer

Pasienten opplever ofte ingen symptomer før sent i sykdomsforløpet. Det vanligste symptomet er blod i urinen (hematuri) med eller uten smerter i nyreregionen.

Enkelte pasienter får tidlig allmennsymptomer som feber, vekttap, høyt blodtrykk, lav blodprosent (hemoglobin) eller påfallende høy blodprosent, fordi svulsten utskiller biologisk aktive stoffer. Utredning av tilfeldig påvist «høy senkning» ved legekontroll viser av og til lokalisert nyrekreft. Hos 20–30 prosent av pasientene er det tydelig spredning til andre organer som lungene og skjelettet ved diagnosetidspunktet .

Diagnosen

Diagnosen stilles vanligvis ved hjelp av ultralyd- eller CT-undersøkelse. Når man påviser en nyresvulst, vil man ofte gå videre med å fjerne nyren. Eventuelt tas det en vevsprøve av svulsten utenfra ved hjelp av en finnål, såkalt aspirasjonscytologi.

Behandling

Behandling er fjernelse av den affiserte nyren. Det hender at nyrekreft er dobbeltsidig, man kan da forsøke å fjerne bare svulsten og beholde deler av den ene nyren.

Noen ganger kan det være aktuelt og mulig å fjerne begrenset spredning til andre organer, som for eksempel metastaser i lymfeknuter på bakre bukvegg, lungene eller skjelettet. Strålebehandling kan gi god lindring i enkelte tilfeller, særlig ved spredning til skjelettet.

Hypernefrom reagerer veldig lite på cellegiftbehandling, men 10–20 prosent av pasientene kan oppleve bedring med interferonbehandling, særlig ved begrenset spredning til lungene eller lymfeknuter.

Det utprøves flere andre former for immunterapi, blant annet med interleukiner. Tanken er at en kraftig reaksjon fra immunsystemet kan drive sykdommen tilbake i enkelte tilfeller. Bivirkninger av immunterapi kan dog være plagsomme og til dels farlige. Man kan en sjelden gang (cirka én prosent) se spontan tilbakegang av spredning fra hypernefrom.

Målrettede kreftlegemidler

Det er registrert legemidler med såkalt målrettet effekt som ser ut til å ha effekt ved nyrekreft. Dette er legemidler som direkte påvirker kontrollsystemet for cellevekst i kreftcellene. Det er dette kontrollsystemet som fungerer dårlig i nyrekreftcellene. Noen av legemidlene kan også hemme blodforsyningen til kreftsvulstene, såkalte angiogenesehemmere.

Foreløpig (i 2006) er slike legemidler (sunitinib, sorafenib, bevacizumab) bare godkjent som andrelinjebehandling hos pasienter med langtkommet hypernefrom, hvor behandling med interferon eller interleukin ikke har god nok effekt. Det er imidlertid håp om at videre klinisk forskning kan åpne for denne typen legemiddelbehandling av nyrekreft.

Prognosen

Prognosen avhenger av sykdomsutbredelse ved diagnose. Blant pasienten som ikke får spredning utenfor nyren, er det vel 70-80 prosent som er i live etter fem år. Ved spredning til lymfeknuter omkring nyren er fem-årsoverlevelsen på 10–20 prosent og ved fjernspredning er den på rundt fem prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg