Mikroøkologi, samspillet mellom mikroskopiske livsformer og det miljøet de lever i, og samspillet mellom slike livsformer innbyrdes. Mikroøkologien studerer bakterier, mikroskopiske sopp, andre encellede organismer, alger o.a.

I ett gram jord er det påvist 3000 forskjellige mikroorganismer. Det er også påvist at vanlig havvann inneholder store mengder viruspartikler. Flere kilometer under havbunnen lever det bakterier som bl.a. deltar i dannelsen av jordolje og deponering av gull. De kan leve av metabolsk å omsette jernsalter og svovelforbindelser, ofte ved temperaturer nær opp til 100 °C, og blir drept av oksygen. Et fellesnavn for slike mikroorganismer er ekstremofiler. Det har vært foreslått at de første levende skapninger på Jorden kan ha vært slike bakterier. De fleste mikroorganismer er nyttige og nødvendige. De resirkulerer dødt organisk materiale slik at det kan tas opp i næringskjeden igjen, og de motvirker at noen få skadelige mikroorganismer får dominere.

En variert mikroøkologi er nødvendig for alle livsformer på Jorden. Det er derfor svært uheldig at vi mennesker bruker så store mengder kjemiske plantevernmidler og kunstgjødning, som drastisk endrer forholdene både i jord og vann, og som tar livet av mikroorganismer og insekter. Av samme grunn er det uheldig at vi så ukritisk bruker store mengder bredspektrede antibiotika, også ved lite alvorlige sykdommer og som tilsetning til dyrefór.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.