observasjon – psykiatri

Observasjon er i medisinen et kortere sykehusopphold for å avklare en sykdom eller iverksette behandling av en sykdom. I psykiatrisk sammenheng har ordet en mer juridisk definert betydning. Med hjemmel i psykisk helsevernloven kan en pasient innlegges til observasjon i psykiatrisk institusjon mot sin vilje i inntil 10 dager (unntaksvis 20 dager) når det er tvil om vedkommende oppfyller kravene for tvungen innleggelse, og man trenger ytterligere tid og undersøkelse for å avklare denne tvilen. Viser det seg at vedkommende oppfyller vilkårene for innleggelse, kan pasienten beholdes på sykehuset. I motsatt fall kan personen fortsette behandlingen frivillig eller forlange å bli utskrevet.

I rettslig sammenheng er judisiell observasjon en spesiell rettspsykiatrisk undersøkelse som stort sett foretas av to sakkyndige som vanligvis oppnevnes av retten etter begjæring fra påtalemyndigheten. Judisiell observasjon tar sikte på å avklare om en siktet har noen av de psykiske tilstandene som betinger straffefrihet og/eller forvaring, det vil si en særreaksjon som nyttes overfor lovbrytere med tilbakefallsfare. Forvaring kan for eksempel bestå i å anbringe vedkommende i psykiatrisk sykehus eller sikringsanstalt.

De sakkyndige avgir sin erklæring til retten. En slik erklæring skal i sin konklusjon vanligvis gi svar på om den observerte var sinnssyk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, det vil si tilstander som betinger straffrihet, eller hadde forbigående nedsettelse av bevisstheten som ikke skyldtes selvforskyldt rus, det vil si tilstander som betinger nedsettelse av straffen.

• psykisk helsevernloven