økt porøsitet i knoklene. Både styrken og elastisiteten i knoklene minsker fordi mengden av organisk benvev reduseres med tilsvarende tap av kalsiumsalter. Ved en mikroskopisk undersøkelse av kompakt benvev fra en osteoporosepasient finner man at kanalene i benvevet er utvidet. Svinnet er mest uttalt inn mot marghulen (som gjerne er forstørret), men ellers beholder knokkelen stort sett sin form og størrelse. I det svampaktige benvevet er antallet av trabekler (benlameller som danner et finmasket nettverk i knokkelens indre) redusert, og de resterende trabeklene er gjennomgående tynnere enn normalt.

Gjennom hele livet skjer det en kontinuerlig nedbryting og gjenoppbygging av benvevet. Dette skyldes dels at knoklene søker å tilpasse seg de skiftende mekaniske belastningene de blir utsatt for, og dels at de virker som depoter for kroppen ved at blodet kan oppta eller avleire kalsium. Nydannelse av benvev ivaretas av celler som kalles osteoblaster, mens nedbrytingen besørges av store, flerkjernete celler som kalles osteoklaster. Under oppveksten dominerer osteoblastene. Senere, når puberteten er avsluttet og knoklene er fullt utviklet, holder de to celletypene hverandre i sjakk i noen år. Fra 30–35-årsalderen tar imidlertid osteoklastene overhånd, slik at benvevet begynner å svinne. I volum dreier dette fysiologisk normale bensvinnet seg om ca. 8 % per tiår for kvinner og ca. 3 % for menn.

Ca. en firedel av norske kvinner over 50 år har osteoporose etter benmineralmåling. Forekomsten av osteoporose er høyere i Norge enn i Europa for øvrig, uten at man kjenner årsaken.

Årsakene til osteoporose kan være enten abnormt redusert nydannelse av benvev eller abnormt økt nedbryting av benvev. Osteoporose som et resultat av redusert nydannelse av knokkelvev kan man se ved forskjellige tilstander som skyldes hormonmangel og ved nedsatt proteintilførsel. Den langt viktigste årsaken til osteoporose er imidlertid den mangel på kjønnshormonet østrogen som opptrer hos kvinner i overgangsalderen (se klimakterium). Østrogenet påvirker balansen mellom bennydannelse og bennedbryting ved å virke inn på osteoblaster og osteoklaster. Undersøkelser har vist at bensvinnet hos kvinner i klimakteriet er tre ganger så stort som hos menn i samme aldersgruppe. Dette forklarer også at hyppigheten av knokkelbrudd hos kvinner fra 50-årsalderen er mange ganger større enn hos menn, til tross for at menn rammes langt oftere av ulykker. En medvirkende årsak til osteoporose hos eldre mennesker kan også være nedsatt fysisk aktivitet.

Abnormt økt nedbryting av benvev forekommer ved økt utskillelse av parathyreoideahormonet (PTH) fra biskjoldbruskkjertlene. Likeledes kan behandling med glukokortikoider (steroider) over tid ha en slik negativ effekt.

Ved leddgikt ses også et bentap, dels pga. betennelsen (som aktiverer osteoklaster), dels pga. fysisk inaktivitet, men også pga. bruk av kortikosteroider.

Arv er også en viktig faktor ved osteoporose. Det er beregnet at bentettheten for 75 % er bestemt av arv og 25 % av miljøfaktorer.

Selve bentapet gir ikke symptomer, og osteoporosen viser seg først når et benbrudd oppstår. De vanligste lokalisasjoner for osteoporotiske brudd er hofte (lårhals), underarm/håndledd og rygg. Ved brudd i ryggen eller deformiteter/sammenklemming av virvellegemer kommer smerter i ryggradens brystdel og korsryggen

Diagnosen stilles ved hjelp av måling av benmineraltetthet, også kalt bentetthet (se benmineralmåling). Ifølge Verdens helseorganisasjon foreligger osteoporose når benmineraltettheten måles lavere enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittsverdien for yngre voksne.

Behandlingen retter seg etter årsaken til osteoporosen. Tilførsel av kalsium og D-vitamin er basisbehandling. Den viktigste gruppen legemidler for å bremse nedbryting av ben er bisfosfonater. Østrogener har vært mye brukt, men omfanget er redusert pga. risiko for bivirkninger. Andre midler er blitt tilgjengelig de senere år, blant annet tilførsel av syntetisk parathyroideahormon.

Riktig kosthold og aktivitet er viktig fra barnealder og fremover for å få en så høy benmasse som mulig som ung voksen. Røyking og alkohol stimulerer til tap av benvev.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.