Illustrasjon av osteoporotisk benvev iStock. Gjengitt med tillatelse

osteoporose

Osteoporose. Forandring i benmasse med økende alder.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Til venstre: normalt benvev. Til høyre: osteoporose.
Osteoporose
Av /iStock.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Osteoporose, eller benskjørhet, er en sykdom som gjør skjelettet svakere og mer utsatt for benbrudd. Det kan skyldes en underliggende sykdom, men den vanligste årsaken er den aldersbetingede benskjørheten, som har høy forekomst i nordiske land. Årsaken til dette er ukjent.

Faktaboks

Uttale
osteoporˈose
Etymologi

av osteo-, gresk poros, ‘passasje’, og -osis, ‘tilstand, sykdom’

Også kjent som
benskjørhet
bensvinn

Gjennom hele livet skjer det en kontinuerlig nedbryting og gjenoppbygging av benvevet. Nydannelse av benvev ivaretas av celler som kalles osteoblaster, mens benvevet brytes ned av store, flerkjernete celler som kalles osteoklaster. Dersom nedbyggingen går raskere enn oppbyggingen, blir benvevet svakere, med redusert kalsiuminnhold og endret struktur. Dette gjør at knoklene blir utsatt for brudd, selv ved vanlig bruk av knokkelen (såkalt spontanfraktur).

Både styrken og elastisiteten i knoklene minsker fordi mengden av organisk benvev reduseres med tilsvarende tap av kalsiumsalter. Ved en mikroskopisk undersøkelse av kompakt benvev fra en osteoporosepasient finner man at kanalene i benvevet er utvidet. Svinnet er mest uttalt inn mot marghulen (som gjerne er forstørret), men ellers beholder knokkelen stort sett sin form og størrelse. I det svampaktige benvevet er antallet av trabekler, benlameller som danner et finmasket nettverk i knokkelens indre, redusert, og de resterende trabeklene er gjennomgående tynnere enn normalt.

Ifølge Verdens helseorganisasjon foreligger osteoporose når benmineraltettheten måles lavere enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittsverdien for yngre voksne.

Forekomst

Omtrent en firedel av norske kvinner over 50 år har osteoporose etter benmineralmåling. Forekomsten av osteoporose er høyere i Norge enn i Europa for øvrig, uten at man kjenner årsaken.

Årsakene

Årsakene til osteoporose kan være enten abnormt redusert nydannelse av benvev eller abnormt økt nedbryting av benvev. Osteoporose som et resultat av redusert nydannelse av knokkelvev kan man se ved forskjellige tilstander som skyldes hormonmangel og ved nedsatt proteintilførsel. Den langt viktigste årsaken til osteoporose er imidlertid mangel på kjønnshormonet østrogen hos kvinner i overgangsalderen (klimakterium). Østrogenet påvirker balansen mellom bennydannelse og bennedbryting ved å virke inn på osteoblaster og osteoklaster. Undersøkelser har vist at bensvinnet hos kvinner i klimakteriet er tre ganger så stort som hos menn i samme aldersgruppe. Dette forklarer også at hyppigheten av knokkelbrudd hos kvinner fra 50-årsalderen er mange ganger større enn hos menn, til tross for at menn rammes langt oftere av ulykker. En medvirkende årsak til osteoporose hos eldre mennesker kan også være nedsatt fysisk aktivitet.

Abnormt økt nedbryting av benvev forekommer ved økt utskillelse av parathyreoideahormonet (PTH) fra biskjoldbruskkjertlene. Likeledes kan behandling med glukokortikoider (steroider) over tid ha en slik negativ effekt.

Ved leddgikt ses også et bentap, dels på grunn av betennelsen (som aktiverer osteoklaster), dels på grunn av fysisk inaktivitet, men også på grunn av bruk av kortikosteroider.

Arv er også en viktig faktor ved osteoporose. Det er beregnet at bentettheten for 75 prosent er bestemt av arv og 25 prosent av miljøfaktorer.

Symptomene

Selve bentapet gir ikke symptomer, og osteoporosen viser seg først når et benbrudd oppstår. De vanligste lokalisasjoner for osteoporotiske brudd er hofte (lårhals), underarm/håndledd og rygg.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved hjelp av måling av benmineraltetthet, også kalt bentetthet (benmineralmåling).

Behandlingen

Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Behandlingen retter seg etter årsaken til osteoporosen. Tilførsel av kalsium og D-vitamin er basisbehandling. Den viktigste gruppen legemidler for å bremse nedbryting av ben er bisfosfonater. Østrogener har vært mye brukt, men omfanget er redusert på grunn av risiko for bivirkninger. Andre midler er blitt tilgjengelig de senere år, blant annet tilførsel av syntetisk parathyroideahormon.

Forebygging

Riktig kosthold og aktivitet er viktig fra barnealder og fremover for å få en så høy benmasse som mulig som ung voksen. Røyking og alkohol gir tap av benvev.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg